Samfunn
Samhandlingsreformen har slått ulikt ut i kommune-Norge
Pasientene kommunene overtar fra sykehusene blir dårligere og dårligere, skriver kommunelege Einar Braaten på sin blogg.
Samhandlingsreformen i helsevesenet, der spesialhelsetjenesten gjennom sykehusene skulle dele kostnadene og samhandle bedre med kommunene, er fire år gammel.
Sykehusene skulle tjene på å ha pasienter liggende så kort som mulig på sykehus, og kommunene skulle kompenseres dersom de kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter så tidlig som mulig og medisinsk forsvarlig. Det var snakk om et spleiselag for effektivisering, da reformen ble rullet ut fra 2012.
Nå, tre år etterpå, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen til Dagens Perspektiv at reformen har slått ulikt ut i kommune-Norge:
– Halvparten av kommunene går med underskudd i denne ordningen, mens den andre halvparten går med overskudd.
Et økende problem er at pasientene ofte kommer for fort ut av sykehus. Det gjør at kommunene må kunne tilby flere tjenester for å ta seg av de som trenger ekstra omsorg.
Og det har vært mange tilfeller av at pasientene nærmest må rett inn på sykehuset igjen.
Antall såkalte re-innleggelser på sykehus har økt mange steder.
– Men alt i alt er mitt inntrykk at dette er i ferd med å gå seg til den fleste steder, sier Helgesen.
Ikke i Nedre Eiker
– Sykehjemmene tar imot langt sykere pasienter fra sykehusene enn før. De blir dårligere og dårligere de vi overtar fra spesialistene.
Det skriver kommuneoverlege i Nedre Eiker Einar Braaten på bloggen sin Kommunelegens Blogg om effektene av samhandlingsreformen i hans hjemkommune.
Han peker på flere konsekvenser av reformen.
- Hjemmetjenestene har økt kapasitet
- Kommunen har startet opp med hjemmerehabilitering og innsatsteam
- Kommunen har etablert kommunal øyeblikkelig hjelp, enten gjennom egne plasser eller i interkommunalt samarbeid
- Det er stadig økende press på fastlegene som får ansvar for sykere pasienter hjemme og flere nye oppgaver på toppen av et stort byråkrati
Han mener det ikke er snakk om samhandling mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men snarere en overføring av pasienter.
”At forebygging også var en viktig del av samhandlingsreformen, ser det ut til at staten, som eier sykehusene, har glemt”, skriver Braaten.
Han synes det blir feil at det alltid er sykehuset som skal bestemme nivået på de som skrives ut.
I dag skrives pasienter ut fra spesialistsykehusene basert på en diagnose som bestemmes av sykehusene. Kommunene som tar imot pasientene har ingen innvirkning på diagnosen.
”Vi opplever ofte at det skrives ut mange flere pasienter rett før helg, helligdager eller ferier. Da er det ikke den medisinske tilstanden, men bemanningsituasjonen og økonomiske avveininger på sykehuset som teller”, fortsetter kommunelegen.
Braaten ønsker seg sykehus som strekker seg ut til kommunene og bidrar til å utvikle tjenestene i et reelt samarbeid, som var intensjonen med samhandlingsreformen.