Annonse
EU
Sammenbrudd eller opprydning
Utfordringen for lederne i EU er å demme opp for nasjonalismen ved å la nasjonalstatene få større innflytelse og droppe de overnasjonale ambisjonene, skriver redaktør Magne Lerø.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Fremdeles mener eliten i Brussel og flere toppolitikere at det haster med å ta nye skritt for at EU skal framstå som en samlet føderal stat. Euroen krever en sterkere overbygning og forpliktelse enn EU har i dag. Jan Erik Grindheim spådde i Klassekampen i går at det vil bli fart på føderaliseringen dersom Storbritannia melder seg ut. Det er ønsketenkning. EUs problem er ikke Storbritannia. EU er et problem i seg selv. Nasjonalismen brer om seg i land etter land. Det er fint lite som tyder på at EU har løst flyktningkrisen. I går vedtok Østerrike at de akter å stenge grensen mot Italia dersom de ikke får orden på strømmen av flyktninger. Land eller land er klar over at de setter hele EU og Schengen-samarbeidet med sin bastante motstand mot å innordne deg det system for å håndtere strømmen av flyktninger som Angela Merkel han snekret sammen.
Tyskland og Frankrike
Det vil bli enklere for Tyskland og Frankrike å ta styringen over EU om Storbritannia melder seg ut. De kan komme til å legge sterkere press på at alle land i EU innfører euroen. Det vil være en fordel for EU å få en modell som gjelder for alle medlemslandene. Men motstanden mot en sterkere integrering vokser seg sterkere i flere land. Det er fint lite som tyder på at EU kan løse den krisen de er i med «mer av det samme», sterkere styring fra Brussel og mindre frihet for de enkelte nasjonalstatene.
Den tidligere greske finansministeren, Yanis Varoufakis, sier til Dagsavisen at EU er i ferd med å gå i oppløsning. Melder britene seg ut, tror han oppløsningen vil gå raskere. Det vil ende med økt nasjonalisme og fattigdom, tror han.
Hvis Storbritannia blir i EU, må EU forholde seg til et av de sterkeste og mest betydningsfulle landene har null interesse av at føderaliseringen drives videre. David Cameron har ikke noe imot at landene som har innført euroen ender opp i en føderal stat, men den staten vil ikke Storbritannia være en del av.
Hvis Storbritannia skal fortsette i EU, får vi håpe David Cameron vil engasjere seg for å stoppe den videre føderaliseringen. Velgeren i EU-landene ønsker ikke at nasjonene skal ende opp som underbruk under parlamentet og eliten i Brussel.
Noe av det meste krevende ledere står overfor, er å forholde seg til at et slag er tapt. Alternativet er å gå på med enda større kraft for at en skal lykkes. Men et slikt mandat er det knapt en eneste leder i EU som har fått fra sine velgere.
«EU er etablert som et godværes-prosjekt», sier professor Øyvind Østerud til Klassekampen i dag. Han peker på de enorme forskjellene innad i EU og at EU mangler det overnasjonale sinnelaget som en union er avhengig av. Alle som vil se, ser det. Han mener «nasjonalstaten er den eneste rammen vi kjenner til for demokrati». Eu har ikke klart å komme opp med et alternativ.
Annonse
Trenger EU
Europa trenger EU, men befolkningen vil ikke ha en union. Det er situasjonen. Dette må EU-lederne snart sette ord på. Det skjer ikke de nærmeste månedene. Da vil de være opptatt av få kontroll med flyktningstrømmen og løse krisen i Hellas som er under oppseiling. Og de vil avvente resultatet fra folkeavstemningen i Storbritannia. Det vil være en lettelse for de fleste om Storbritannia blir i EU, men det betyr ikke at EU kan fortsette i samme spor.
EU bør oppgi sine overnasjonale ambisjoner. De bør definere seg som et forpliktende fellesskap av samarbeidende stater. De er begge deler i dag. Nå når krisen herjer, er det lederne i nasjonalstatene som styrer. Slik må det være, for det er de som har mandat fra befolkningen til å styre. EU-parlamentet har ikke den nødvendige legitimitet. Det vil aldri kunne utvikle seg til et parlament som kan styre en union. Det er like godt å starte arbeidet med å avvikle parlamentet og ta konsekvensen av at EU ikke vil bli en union. EU trengs i like stor grad som før, og her hører Norge hjemme. Men EU slik det framstår i dag, bør ikke ta opp flere medlemmer, og i alle fall ikke Tyrkia. De bør konsentrere seg om å løse de problemene de har.
