Samvirker & god eierstyring

Janne Log er daglig leder i Samvirkene

SYNSPUNKT | Det er nå mange diskusjoner om samvirkedemokratiet, både i og utenfor samvirkene. En stadig tøffere konkurranse gir store krav til vekst. Det gir igjen et større krysspress mellom kravene til vekst på den siden og samvirkedemokratiet på den annen. I alle ledergrupper og styrer i de store samvirkene diskuterer man nå denne balansegangen. Dette er særlig krevende når selskapene blir milliardbedrifter.

Utvikling av god eierstyring er pågående arbeid – også i aksjeselskaper

I 2003 kom den første norske anbefalingen for god eierstyring og selskapsledelse (NUES). NUES har vært og er fortsatt et veldig viktig bidrag for å profesjonalisere styrearbeidet. Og etter vi fikk NUES har styrearbeidet blitt stadig profesjonalisert.

Ulike eierskap har ulike utfordringer knyttet til god eierstyring. Og fremdeles kan kortsiktig avkastning versus langsiktig investering være krevende avveining for toppledelsene og styrene i aksjeselskap. Et eksempel, for fire år siden ble konsernsjefene i de største bedriftene i USA spurt om de ville investere i forskning og utvikling som med sikkerhet ville gi gode resultater for virksomhetene noen år frem i tid. Samtlige svarte nei. De ville heller sørge for at aksjonærene fikk betalt utbytte for sin investering her og nå. Konsernsjefene ble nemlig målt på avkastning og lønnsomhet på kort sikt.

Samvirke er langsiktig eierskap

Samvirke har en over 150 års historie som organisasjonsform i Norge. Samvirker er kjennetegnet ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige interesser.

Samvirkeforetakene har vist seg å være en velfungerende modell. I dag har samvirkene i Norge 2.8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder i omsetning.

Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Samvirker kan ikke kjøpes opp, det gjør at samvirker representerer en eiermessig stabilitet i norsk næringsliv (Samfunnsøkonomisk Analyse (SA)).

Samvirker er langsiktig eierskap. Casestudier gjort av et av FNs forskningsinstitutt at finanssamvirker kom seg bedre gjennom finanskrisen enn andre. De økte til og med antall ansatte. Og både nasjonal og internasjonal forskning understøtter dette; samvirker gjør det bedre enn andre virksomheter i nedgangskonjunkturer, fordi de har solide buffere (SA).

I tillegg er hovedkontor viktig både for kompetansebygging og nedbemanninger. Selskapene verner normalt mer om hovedkontorene ved nedbemanninger (SA).

Nordmenn mener eierskap er viktig. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting. Og nordmenn tror på nasjonalt eierskap. Kun 3 prosent mener utenlandske eiere er best (Ipsos).

Og de selskapene som har best omdømme i Norge er TINE, NRK, Coop, Gjensidige og Felleskjøpet (Ipsos). Dette er selskap som er samvirkeeide, kommer fra samvirkeeierskap eller er statlige eide. Dette er eierskap som nordmenn forbinder med motstandsdyktighet i dårlige tider, varige og trygge arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge.

Når vinneren tar alt

Alt styrearbeid kan forbedres, det vet alle som arbeider i et styre. Demokratisk eierskap og vekst er en krevende balanse for samvirker. Og tidsperspektiv og avkastning er en krevende balanse for aksjeselskapene. Mens kompetanse, sammensetning av kompetanse og avlønning er krevende for alle styrer og ledergrupper.

Samvirkeeide selskaper trenger selvsagt støtte og oppslutning hos sine medeiere. Og medeierne skal selvsagt bli hørt. Derfor er diskusjonene som nå pågår så viktig. Det er gjennom kunnskapsdeling og meningsutveksling god eierstyring utvikles. Og det er gjennom kunnskapsdeling og meningsutveksling man finner balansen mellom vekst og konkurransekraft på den ene siden og demokratisk eierskap på den annen.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.