Seks steg for bedriftsledere som vil gå fra grønnvasking til grønn vekst

En av de største barrierene for ledere som ønsker å bli bærekraftig, er at de ikke vet hvordan de skal få det inn i kjernevirksomheten til bedriften.

– Det er lettere for bedrifter å grønnvaske seg, enn å faktisk bli grønn, forklarer klimapsykolog Per Espen Stoknes under et BI-seminar om grønn vekst.

Stoknes har laget en såkalt «grønn vekst trapp» som bedriftsledere kan følge steg for steg for å bli grønnere – samtidig som de tjener penger på det og sparer ressurser.

Konkurrere ut grå vekst

Klimapsykologen forklarer at det underliggende problemet for at verden ikke klarer å snu seg raskt nok rundt for å bli mer bærekraftig handler om den gamle vekstmodellen til virksomheter.

Flere ser i dag at det er umulig å ha evig vekst på en begrenset klode. Såkalt «grå vekst» tar en stadig større del av klodens biologiske kapasitet. Dette vil føre med seg økende kostnader.

Derfor mener BI-forskeren og MDG-politikeren at bedriftsledere trenger en ny økonomisk tankegang.

– Grå vekst er når man bruker en enhet mer ressurs for å lage en enhet mer verdiskapning. Det vil ikke gå i lengden når verden har blitt full, sier han.

Stoknes understreker at vi må fortsette verdiskapningen slik at fattige land som trenger rask økonomisk vekst, spesielt etter korona, får det. Men at vi må gjøre det samtidig som ressursbruken reduseres.

Sløsing i Europa

Selv om Europa har en ressurseffektiv økonomi, forgår det mye sløsing. Hele 90 prosent av ressursene vi bruker på å levere tjenester innen mat, mobilitet og bygninger forsvinner på deponi eller blir brent etter å ha blitt brukt en gang eller ikke brukt i det hele tatt.

– Enda verre er at verditapet er på 95 prosent. Når ressursene skal brukes igjen er de «skitne» og har ikke samme verdi som ved førstegangsbruk. Dette er det underliggende problemet med veksten vår, sier Stoknes.

Det er ikke nødvendigvis veksten som er problemet, men det er sløsingen av ressurser. Hvis vi kan få bort sløsingen, kan vi fortsette verdiskapningen, samtidig som ressursbruken går dramatisk ned.

Grå vekst er produktivitetsforbedringer hvor verdiskapningen går opp samlet, men det gjør også ressursbruken fordi ressursproduktiviteten er lavere enn vekstraten i BNP.

– Mange bedrifter og ikke minst regjeringer later som man har grønn vekst når de egentlig leverer grå vekst. Den norske regjeringen er et godt eksempel på dette.

– Grønn vekst er en økning i verdiskapningen som gir lavere samlet miljøbelastning. For at det skal være reell grønn vekst, må det skje en forbedring på fem prosent hvert år, ifølge Stoknes.

Eksplosjon i investeringer

Flere studier viser at bærekraftige virksomheter er lønnsomme. De gir bedre risikohåndtering, bedre produktivitet, mindre ressursbruk i produksjonen, måten de håndterer ansatte er bedre og de har noe høyere salgsrate fordi merkevaren er styrket når den er bærekraftig.

Flere og flere begynner å få øynene opp for nettopp dette. Stoknes viser til statistikk som viser at de som investerte pengene sine i bærekraftige bedrifter i 2012, fikk 50 prosent avkastning i 2018.

– I 2019 var det en eksplosjon av bærekraftige investeringer. Aldri før ble det investert like mye i bærekraftige fond og selskaper.

For å få til en høy effekt av bærekraften, mener Stoknes at ledere etterhvert må gjøre mer komplekse ting helt inn i bedriften. Da er den grønne vekst-trappa et godt utgangspunkt.

– Ledere må tørre å gjøre mer komplekse tiltak. Etterhvert som bedriftseiere tar fatt og kommer høyere opp i den grønne trappa, vil grønn vekst utkonkurrere den grå veksten.

Start med det utvendige

Første stige handler om det utvendige. Det handler om å skape tillit til merkevaren. Et enkelt steg man kan gjøre er å bli med i en bransjeorganisasjon for bærekraft.

Norske bedrifter kan for eksempel melde seg inn i klimaorganisasjonen som jobber for å nå klimamålene innen 2030.

– Et annet godt eksempel er CRM-leverandøren Salesforce som har en strategi hvor de gir 1 prosent av overskuddet til bærekraftige formål, 1 prosent fri til ansatte for at de kan være frivillige og de gir bort 1 prosent av lisensene sine til ideelle organisasjoner som trenger et godt CRM-system, sier Stoknes.

Det andre steget på stigen handler om husrengjøring og hvordan man kan forbedre energibruk i bygninger og apparater.

Man kan for eksempel starte med å minimere avfall ved å redusere, gjenbruke og resirkulere. Gjøre transport og logistikk grønnere og øke biologisk mangfold på eiendommer.

– Når NorgesGruppen bygger nye Kiwi-bygg har de vært opptatt av å ha solcelleanlegg på taket og tatt i bruk nye, gode teknologier på frys og ventilasjonsanlegget.

Andre tiltak man kan gjøre internt er LED-belysning, jordvarme, varmepumpe, gjenbruk av spillvarme, bruk av naturlig lys, avanserte styringssystemer for tekniske anlegg, ta i bruk miljøvennlige materialer og tilpasning av bygg og nærmiljøet.

– Man kan også skaffe seg sertifiseringer gjennom Miljøfyrtårn og Grønn Byggallianse, sier Stoknes.

Bruke innkjøpsmakten

Det tredje steget er å stille leverandørkrav og gjøre grønne innkjøp. Det vil si å kjøpe mindre, kjøpe bedre og fra grønnere leverandører. Stoknes mener også at man burde se om det er mulig å kjøpe tjenester i stedet for produkter.

Teknologiprodusenten Philips er et eksempel på en virksomhet som har satt bærekraftskrav i alle leveringskjedene sine. De jobber tett på leverandørene – helt tilbake til gruvene.

Ikea har også vært gjennom en prosess hvor de dreier hele leveringskjeden over til å skape grønn vekst.

– Norge kunne vært enda mer ledende på grønne innkjøp. Det å skjerpe grønne krav til leverandørene kan være mer effektivt enn når land prøver å innføre egne forskrifter. Landene kan ha mangelfulle tilsyn og være korrupte. Det at store selskaper er tøffe på grønne krav, har en utrolig sterk effekt, sier Stoknes.

Levere tjenester på en ny måte

Fjerde steg handler om hvordan virksomheter leverer varer og tjenester til kundene, altså selve driftsomleggingen.

– Bedrifter må tenke på hvordan de leverer mest mulig verdi med minst mulig ressurser. Her spiller design en stor rolle, sier Stoknes.

Ledere burde revurdere hvordan de bruker ressursene sine, redesigne produksjonsprosesser, og tenke mer digitalt. De kan for eksempel erstatte fysisk ressursbruk med informasjon.

Driftsomlegging handler også om bedre styringssystemer, sortering og intern logistikk.

– Gamle, trauste Posten har lykkes her og blitt ganske kul. De har gjort mye på transportfronten og fått inn el-traller, elbiler, el-mopeder og større elektriske varebiler.

Skift ut skitne produkter

Hvis selskapet ditt leverer produkter, kan et grønt femtesteg være å skifte ut ressurskrevende, skitne eller destruktive produkter med produkter som har en bedre livssyklus.

– Bedrifter må fase ut gamle produkter som slipper ut mye klimagasser i produksjonen og som er ressurskrevende og heller erstatte dem med økoeffektive produkter og tjenester, sier Stoknes.

Dette er en designutfordring som handler om hvordan man utformer produkter og tjenester. Her er det viktig at man går over til å bruke materialer som ikke er giftige, men fornybare.

Et selskap som har satt seg et slikt mål for 2022 er BMW. De vil fase ut diesel- og bensin-biler med elbiler. Et annet eksempel er grønn vekst i mat. Mange produsenter har begynt å lage kjøttfrie produkter som får ned bedriftens klimaavtrykk i naturen.

Det siste steget handler om at forretningsmodellen til virksomheten må være en driver for grønn vekst. Man kan for eksempel innføre nye muliggjørende produkter eller erstatte produkter med tjenester, som for eksempel å gå fra å selge biler til å selge mobilitet.

– Spotify, Kindle og Airbnb er gode eksempel på virksomheter som erstatter produkter og tjenester med informasjon. Tidligere oljeselskaper kan fokusere kun på ren energi som havvind. Too Good To Go reduserer matsvinn ved å selge mat som ellers ville blitt kastet til en billig penge, sier Stoknes.

Alle disse seks trinnene kan integreres i hovedstrategien til selskapet for å gjøre virksomheten mer bærekraftig, mener han.