Selger journalistikk på iTunes-måten

Det er ikke bare i Norge at media føler på inntektsutfordringen. Blendle.com har imidlertid hatt suksess på hjemmemarkedet i Nederland. I begynnelsen av desember var selskapet på PRESS-konferansen til Netlife Research for å vise hvordan det kan være like enkelt å kjøpe avisartikler som å handle musikk på Apples musikktjeneste iTunes.

Med lisens til å lese

Medietjenesten legger foreløpig nederlandske, tyske og østerrikske aviser og blader bak en betalingsmur. Brukerne betaler per artikkel. Beløpet trekkes fra kontoen deres. Modellen har dermed klare likheter med iTunes og andre musikktjenester hvor du kjøper lytterettighet til låtene.

– Blendle funker og er uten lureri. Til og med unge brukere betaler for artikler. I og med at denne gruppen er nettvante brukere som ikke aksepterer hva som helst, ser vi det som et kvalitetstegn, sier rådgiver Bjørn Bergslien i Netlife Research.

Også globalt

Nylig signerte selskapet globale avtaler med New York Times og Washington Post, og lanserte betaversjon for USA midt i desember 2015.

– Avtalene viser at forretningsmodellen til Blendle har bred appell. Vi mener at tjenesten kan være til inspirasjon også for norske medier. Før pengene i kassen klinger, må aviser og mediehus nemlig gjøre det lett å betale. I dag glipper store inntekter på grunn av lite leservennlige løsninger, sier gründer Jostein Magnussen i Netlife Research.

Ekte betalingsmur

Han mener at mange som vil betale rett og slett ikke får det til. De såkalte betalingsmurene fungerer nettopp som det; uoverstigelige murer.

– Mange digitaliseringsprosesser både i media og andre næringer flytter innhold fra papir til nett, uten å gjøre store forandringer. Blendle har tatt utgangspunkt i nettets særpreg og muligheter, og ikke måten aviser tidligere ble lagd og solgt på. Det har gitt suksess, sier Magnussen.

Avisabonnementer mer beslektet med streamingtjenester som Spotify og Netflix enn med iTunes og Blendle. Norske VIO med Gründer Agnes Dyvik i spissen har valgt en slik abonnementsmodell. Selskapet har pilotavtaler med flere ledende mediehus i Norge, og tester innholdet deres nå i en prototype med rundt 1000 brukere.

Gamle utfordringer

Både Blendle og VIO forsterker en problemstilling som har ridd norske medier fra lenge før den digitale tidsalder: i hvilken grad skal en redaksjon dekke identiske saker og stoffområder som andre medier?

Da Brønnøysunds avis etablerte nettavis på midten av 90-tallet demonstrerte lilleputen at den kunne konkurrere på samme stoffområder som store riksmedier om dekningen av saker av norsk og internasjonalt format. På samme måte har Huffington Post utfordret verdens ledende medier. Tjenester som Blendle og VIO forsterker problemstillingen.

Nye inntektsmuligheter

– På tjenester som Blendle trenger du ikke nødvendigvis fem artikler om samme fotballkamp. Sånn sett kan tjenesten bidra til mindre mangfold og artikler. Samtidig åpner tjenesten for både tematisk og geografisk distribusjon av stoff fra redaksjonene som de ellers ikke ville ha hatt marked for. Det gir nye inntektsmuligheter, sier Magnussen.

Ønsker lik betalingsmodell

– Jeg får regelmessig spørsmål fra media om de bør tilby mikrobetaling for innhold eller abonnementstjenester. Vår erfaring er at brukerne ønsker samme mikrobetalingsløsning på tvers av aviser og magasiner. Dette inviterer til samarbeid på tvers av enkeltmedier slik Blendle er en eksponent for, sier han.