Skal vedta helsenæring

Tirsdag neste uke skal Stortinget enes om en plan for det som kan bli en av landets viktigste næringer, helseindustrien.

DP har tatt en rundspørring blant de største interesseorganisasjonene i bransjen.

At det trengs en plan, er for dem opplagt og noe de har etterspurt lenge.

Siden vi eldes og kommer til å måtte bruke stadig flere helsetjenester, bør vi også forsøke å tjene på det. Da trenger vi å heve helsenæringens konkurransekraft.

Det er mangler ikke på ambisjoner. Norge bør bli ledende i Europa på e-helse allerede innen 2025, er et av målene.

Andre mål er kanskje mindre konkrete, men har skapt forventninger: Hjemmemarkedet skal styrkes gjennom innovative offentlige anskaffelser og offentlig-privat samarbeid og helsedata skal omdannes til gull.

Innovasjon og eksport

Innstillingen har fått inn 18 innspill fra mindretallet i Næringskomitéen. Flere av disse har til hensikt å styrke innovasjons- og eksportpotensialet i næringen.

Kathrine Myhre i Norway Health Tech er av dem som er svært positiv og spent.

– Innstillingen tar opp flere problemstillinger som mange av våre medlemmer kjenner seg igjen i, sier hun.

– Men den er for svak på akkurat dette med eksport.

Myhre viser til at man har tatt inn omtale av presisjonsmedisin som satsingsområde og at man eksplisitt kommenterer behovet for mer privat kapital.

I Statsbudsjettet endret regjeringen investeringsmandatet til Investinor. Nå har mindretallet foreslått at det sikres at det blir utarbeidet et investeringsprogram for å utvikle og forsterke satsingen på helseindustri.

Myhre mener dette er viktig å få med videre.

– Det blir interessant å se om flertallet faktisk velger å vedta noe av mindretallets forslag, sier hun.

Kliniske studier

Ketil Widerberg er leder i Oslo Cancer Cluster. Han applauderer at komitéen krever finansieressystemer for innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdzragsdokumentene til helseforetakene.

– Vi ønsker å understreke hvor viktig det vil være å innføre en takst for kliniske studier som gjør at leger og andre helsearbeidere får tid og incentiver til å utvikle bedre behandling for pasienter - i samarbeid med industrien, sier han.

Helsedata er et tema som Oslo Cancer Cluster har engasjert seg i siden oppstarten for over 10 år siden. De ser nå at dette blir stadig mer aktuelt grunnet sammensmeltingen av biologi og teknologi.

– Komitéen peker på mange muligheter med helsedata, som er en viktig del av norsk helsenæring – ikke minst for å gi pasienter best behandling. Vi ser imidlertid behovet for en konkretisering av hvordan vi legger opp til bruk av helsedata i utvikling av legemidler. Vi trenger også en mer konkret plan for hvordan vi kan bruke helsedata for å forstå genetisk data for å bedre helsen vår, sier Widerberg.

Helsementor

Bjarte Reve leder Nansen Neuroscience Network.

Han er glad for at komitéen enstemmig støtter opp om Helsementor som en rekke helseklynger har etablert sammen med Innovasjon Norge, og som Nansen Neuroscience Network skal koordinere.

Helsementor er et nytt program og retter seg mot helsegündere. Gjennom sine utstrakte nettverk forsøker de å hjelpe dem i de vanskelige første fasene. Tilbudet er et pilotprosjekt for 2020. På sikt drømmer man om at det opprettes en modell for kobling av mentorer i verdensklasse med norske oppstartsbedrifter.

Støtten forsvinner

Etter EØS-regelverket kan det offentlige kun støtte klynger i 10 år. Etter dette er det private midler som skal dekke utgiftene.

Nå som Oslo Cancer Cluster har passert denne milepælen, var det flere som håpte at man fant et alternativ i innstillingen.

Dette skjedde ikke, men Ap og Sp løfter problemstillingen.

– Privat kapital er såpass sjelden i Norge at det ikke sikrer slagkraftige miljøer som kan omskape forskning til ny diagnostikk og pasientbehandling, sier Reve som tidligere har vært leder i Oslo Cancer Cluster.