Skarpere fronter og økt splittelse i Europa

En omfattende undersøkelse gjort av Pew Research Center viser at Europas befolkning er delt og nærmest schizofren når det gjelder nasjonal innflytelse over egen framtid og EUs rolle i verden.

Schizofrene europeere

Flyktningkrise, eurokrise, terrorangrep, Russland og Ukraina og spørsmål «utmelding» av EU har preget Europa de siste par årene.

Pew har spurt innbyggere i en rekke europeiske land om hva de mener om utviklingen og hva den bør bety for eget lands og EUs framtid.

Resultatet er nokså schizofrent. Svært mange europeere mener EU og andre overnasjonale myndigheter har for stor makt over dere eget land. På den annen side mener et flertall at EU bør være mer aktiv i å løse globale problemer og utfordringer.

For eksempel er et flertall av de spurte svært skeptiske til hvordan EU har håndtert flyktningkrisen. Men de fleste mener like vel at EU er det beste middelet for en god løsning.

.

Splittet Europa

Undersøkelsen viser steile fronter og stor splittelse i ulike spørsmål. Politiske preferanser er svært avgjørende for hvordan svarene på de ulike spørsmålene fordeler seg. Jo lenger til høyre på den politiske skalaen, jo mer nasjonalistisk og anti-EU blir svarene, heter det i undersøkelsen.

Videre er det også forskjeller mellom land. Briter er mer skeptiske til EU enn for eksempel tyskere. Og Franskmenn vil i mindre grad enn tyskerne at EU engasjerer seg mer aktivt intensjonalt.

Også land som Polen, Ungarn, Hellas og Italia er også blant de landene som mener nasjonalstaten bør sørge for seg selv først, mens innbyggerne i særlig Tyskland og Sverige er mer utadvendte og multinasjonalt innrettet, viser undersøkelsen.

Men når det gjelder hvilke retning Europa bør se etter samarbeid og økonomisk utvikling, er det fortsatt USA som gjelder. Et stort flertall mener USA fortsatt er viktigere for Europa enn Asia.

IS største trussel

Men når det gjelder hvilke trusler Europa står overfor de nærmeste årene, er befolkningene i de ulike landene nokså samstemte, selv om det er visse forskjeller også her. For eksempel mener flere grekere at økonomisk nedgang er et større problem enn man gjør i andre europeiske land.

Trusselen fra IS ses på som den aller største trusselen. 75 % av europeerne har IS «på topp» som den største trusselen. Så følger klimaendringer (66%), global økonomisk ustabilitet (60 %) og cyberangrep fra andre land (54 %). Økt tilstrømninger av flyktninger kommer først som femte største trussel (49%), etterfulgt av økte spenninger med Russland (34%) , og økt innflytelse fra Kina (30%) og USA (25 %).

Også når det gjelder spørsmålet om trusler, er det stor forskjell i politsik preferanse. De som sympatiserer med høyresiden er mer redd for flyktninger enn de på venstresiden. Dessuten er de som står politisk til venstre mer opptatt av klimatrusselen enn de til høyre. Og jo lavere utdanning, jo mer oppfattes flyktninger som en trussel.