Skattenivået i Irland bestemmer skattenivået i Norge

Det er uvisst hva som er sammenhengen mellom bedriftsbeskatningen og investeringsnivået i Norge. Rapporter peker på en positiv, men svak sammenheng. Men skattenivået i andre land er utslagsgivende for situasjonen i Norge, påpeker ekspertisen.

Det er konklusjonen etter at Dagens Perspektiv har snakket med flere av landets fremste eksperter på skatt og makroøkonomi.

Debatten om sammenhengen mellom norsk skattenivå og investeringsvilje har pågått lenge. Mandag presenterte Klassekampen en historisk gjennomgang hvor de konkluderte med at det ikke er slik at lavere skatt nødvendigvis gir høyere investeringer.

Dermed angriper avisen et viktig premiss som blant andre regjeringen benytter seg av i skattedebatten - nemlig at hvis man bare senker selskaps- og formuesskatten, så vil investeringene skyte i været og omstillingen endelig komme i gang.

I utgangspunktet ser det ut til at Klassekampen har et poeng. Ifølge statsbudsjettet for 2017 har regjeringen redusert samlede skatter og avgifter med om lag 18 milliarder kroner siden den tiltrådte i 2013. Av dette er det reduksjonen i selskapsskatten fra 28 til 25 prosent som er mest relevant for næringslivet. Men investeringene - hvor oljesektoren er den største bidragsyteren, har ikke økt samlet sett.

Men skatt og investeringer er et svært komplekst fagfelt hvor det er lett å trø feil. Tall fra SSB viser at de årlige påløpte investeringene i næringer som ikke er direkte oljerelaterte har økt med over 10 milliarder siden 2013, fra 45 milliarder i året til 56 milliarder i 2016 (se tabell).

Veksten skyldes først og fremst en solid oppgang innen produksjon av kjemiske råvarer, metallindustri og i kraftutbyggingen. Holdes kraftproduksjon utenfor, hvor de største aktørene uansett er offentlige, er veksten på 4 milliarder.

Komplekst fagfelt

Klassekampens analyse blir litt enkel for fagfolkene Dagens Perspektiv har snakket med.

– Det er svært mange faktorer som påvirker investeringsnivået og det er derfor vanskelig å isolere effekten av bedriftsbeskatningen og etablere hva slags investeringsnivå vi ville hatt med et høyere skattenivå. Klassekampens gjennomgang er i beste fall tankevekkende, og den fanger ikke opp at skattenivået i landene rundt oss har falt betydelig siden Norge fastla sitt skattenivå med skattereformen i 1992, sier Jarle Møen, professor ved NHH.

Det har ikke manglet på forsøk på å analysere effekten av lavere skatter på investeringene. Men ofte må man bruke kompliserte modeller eller anslag fra utlandet.

I SSB-analysen Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge fra 2015, finner forsker Geir Bjertnæs at en reduksjon av selskapsskatten fra 28 til 25 prosent vil gi gevinster for landet som helhet når han plotter inn tallene i den stiliserte modellen sin.

Forutsetningen for konklusjonen er at hevet skatt på personinntekt veier opp for provenytapet og at skatteletten faktisk fører til høyere utenlandsinvesteringer.

Både sittende Finansråd Hans Henrik Scheels utvalg i 2014 og den regjeringsbestilte rapporten fra Menon om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv fra 2015 brukte flere utenlandske tall for å trekke sine konklusjoner.

Likevel, Scheel-utvalget kom til at en reduksjon i selskapskatten ville øke investeringene. Og i Menon-rapporten heter det at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i næringslivet samlet sett enn tilsvarende endringer i utbytteskatten og formuesskatten. Menon konkluderer med at en reduksjon i skattesatsen på ett prosentpoeng ville øke investeringene med 1,3 milliarder kroner. Samtidig ville det direkte provenytapet komme på 730 millioner kroner.

Møen mener det ikke er urimelig å trekke konklusjoner om norske forhold fra utenlandske tall.

– Den mest naturlige innfallsvinkelen er å sammenligne på tvers av land. Den internasjonale forskningslitteraturen indikerer at en reduksjon i den marginale effektive selskapsskattesatsen med én prosent vil øke investeringene med noe under én prosent, sier han.

I utredningen fra skattelovutvalget heter det at "betydningen av selskapsskatten for investeringene ikke må overdrives. Mange andre forhold spiller en stor og til dels større rolle for investeringsnivået enn skatt".

– Utvalget kom til at betydningen av skatt er merkbar og at Norge over tid ikke bør ha vesentlig høyere selskapsbeskatning enn de landene vi har mest økonomisk samkvem med. Det er bred enighet om dette i fagmiljøene, og det er bakgrunnen for at Stortinget har satt ned skattesatsen, sier Møen som selv er opptatt av hvordan skattesatsene vrir investeringene.

– Det er i dag bred enighet om at den gunstige boligbeskatningen er en av de største svakhetene i det norske skattesystemet. Skattenivået er en ting, men innretningen av skattene er like viktig for investeringene, sier han.

Tall som ble offentliggjort i desember 2016 viste også at selskapsskatt var noe som bedrifter betalte mer av før. Mens staten i 2014 fikk inn 209 milliarder i selskapsskatt, kom det kun 139 milliarder inn i 2015. Reduksjonen skyldes først og fremst fall i inntekten til oljeselskapene.