Samfunn

Partene i offentlig sektor ble enig om en ny offentlig tjenestepensjonsordning tidligere i vinter. Onsdag kommer de ansattes dom over resultatet. Fra v.: Erik Kollerud (YS) Anders Kvam (Akademikerne Stat) Ragnhild Lied (Unio) Peggy Hessen Følsvik (LO), arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), Lasse Hansen (KS) og Stein Gjerding (Spekter).

Skjebnedag for ny offentlig pensjonsavtale

Onsdag blir det klart om de fagorganiserte i offentlig sektor sier ja til ny pensjonsavtale. Mange lokale foreninger og lag har mobilisert kraftig mot.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag offentliggjør LO, Unio og YS resultatene fra de ulike uravstemningene i sine forbund. Om det blir et nei-flertall i ett eller flere av hovedorganisasjonene, vil avtalen som ble fremforhandlet i mars, trolig ikke bli noe av likevel.

– Det er vanskelig å spå utfallet, for foreløpig har vi ikke engang informasjon fra forbundene om hvor mange som har deltatt, sier Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til NTB.

Foto

Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon håper de fagorganiserte i staten og kommunene sier nei til den nye pensjonsordningen som er forhandlet fram i offentlig sektor. (Foto: Erlend Aas / NTB scanpix)

Organisasjonen, hvor en rekke lokale fagforeninger i offentlig sektor er tilknyttet, har de siste månedene mobilisert over hele landet for å få offentlig ansatte til å si nei til avtalen, som de mener er altfor dårlig.

Organisasjonen mener den nye pensjonsavtalen er usolidarisk og premierer de som er heldige nok til å ha en helse og en jobb som tillater dem å jobbe langt inn i 70-årene, mens de som ikke klarer å stå lenge i jobb, vil få en altfor dårlig pensjon.

– Forsøk på knebling

Spenningen er særlig knyttet til hva medlemmene i de tre største forbundene i offentlig sektor – Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Utdanningsforbundet – faller ned på. En rekke av de største NTL-foreningene, som NTL Sentralforvaltningen, NTL Nav, NTL Universitetet i Oslo, NTL NTNU og NTL Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet, har anbefalt sine medlemmer å stemme nei.

I Utdanningsforbundet har minst seks lokale organisasjoner sagt nei, og i Fagforbundet har to lokale organisasjoner anbefalt sine medlemmer å stemme nei. Ifølge Klassekampen skal imidlertid lokallag ha blitt beordret fra sentralt hold til å ikke komme med egne anbefalinger, og de lagene som har oppfordret medlemmene til å stemme nei, skal ha blitt bedt om å trekke uttalelsen, noe flere lokale tillitsvalgte skal ha oppfattet som et forsøk på knebling.

Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord sier i en kommentar at praksisen i Fagforbundet er at fagforeningene verken skal si ja eller nei til et framforhandlet forslag.

– Når forbundsstyret har vurdert resultatet, er det medlemmene som skal avgjøre saken gjennom uravstemning, sier Nord.

Jorunn Folkvord mener det har vært et tydelig press for å få medlemmene til å si ja fra sentralt hold i forbundene, og at de negative sidene ved det nye forslaget har blitt nedtonet og gjemt unna i materialet som har blitt sendt ut.

Krever at hver stemme teller

Uravstemningene er ment å være rådgivende for hovedorganisasjonene. Hvordan de vil løse det hvis resultatene spriker mellom ulike forbund, er ikke avklart.

I Unio holder Utdanningsforbundet og Forskerforbundet uravstemning, mens Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund har behandlet spørsmålet i sine forbundsstyret og sagt ja til avtalen. Folkvord, som selv sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo, sier hun har klare forventninger om at hvert medlem skal telle som én stemme. Utdanningsforbundet teller omtrent halvparten av Unios stemmer, påpeker hun.

– Resultatet i en uravstemning gir også en mye klarere indikasjon på hva medlemmene mener enn hva et vedtak i et forbundsstyre gjør. Stemmer avgitt i en uravstemning bør derfor tillegges større vekt når det endelige resultatet skal fastslås, mener hun.

Ledelsen i alle hovedorganisasjonene og forbundene har advart kraftig mot konsekvensene av et nei.

– Konsekvensen vil være at dagens ordning fortsetter, men at levealdersjusteringen etter hvert vil medføre at pensjonsytelsene i offentlig sektor vil bli dårligere for hvert år som går, uttalte blant annet første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, til NTB tidligere i vår.

Ny offentlig tjenestepensjon (2018)

Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune.
  • Ansatte som er medlem i forbund tilknyttet LO, YS, Unio og Akademikerne, skal nå si sin mening om den nye avtalen. Flere forbund avholder uravstemninger med frist til midten av mai.

  • Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den fremforhandlede avtalen.

Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:
  • Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

  • Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

  • Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».

  • Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

  • Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

  • Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.

  • Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.


Powered by Labrador CMS