Skrot helseforetakene

Det tok en liten evighet før Bent Høie kom i gang med endringen av sykehusstrukturen. Han ville først ha på plass den mye omtalte sykehusplanen. Den fikk ikke den betydning han annonserte den skulle få. Det er på ingen møte blitt et «før og etter» i helse-Norge etter at Stortinget banket igjennom planen. Men en plan er bedre enn ingen plan.

Bent Høie har i årevis snakket om at de regionale helseforetakene bør avvikles, men han har ikke visst hva han skal sette inn i stedet. Det fikk et utvalg under ledelse av Steinar Kvinnsland ansvar for å utrede. Her fikk «alle» være med, i alle fall 13 representanter som burde ha de beste forutsetningene for å finne en god løsning.

I pose og sekk

Helseminister Bent Høie har ikke fått både i pose og sekk. Utvalget gir ham rett i at dagens modell ikke er god nok. Men 11 av medlemmene vil beholde de regionale helseforetakene, og et flertall av disse igjen vil droppe styrer for de enkelte sykehusene. De vil at det ikke skal være mer enn fire sykehusstyrer i landet. Det er ikke rart Legeforeningen protesterer. Et mer sentralistisk forslag enn dette, skal en lete lenge etter. Gedigne sykehus som Oslo Universitetssykehus og Haukeland må selvsagt ha egne styrer. De må ha styrer med stor myndighet til å disponere det budsjettet de får tildelt. Alt ligger til rette for en god dynamikk mellom ledelsen ved sykehuset og et styre.

Noen må utøve et eierskap over et styre. Om de sitter i Oslo eller et annet sted er ikke avgjørende. Eierskapet skal utøves på vegne av helseministeren, og han holder til i Oslo.

Det er ikke et behov for en regional overbygning over de store sykehusene. De regionale helseforetakene er et ledd få etter hvert har nytte av. Noen av landets sykehus er i minste laget. De kan med fordel legges inn under et av de større sykehusene. Det er bedre enn at de skal sortere under et direktorat som ei mus ved siden av en elefant.

De regionale helseforetakene har vært avgjørende for å drive igjennom den omstilling sykehus-Norge har vært igjennom de siste 10 årene. Nå er det meste av omstruktureringen gjort. De har gjort jobben sin. Det er nå et større behov for å tenke nasjonal enn regionalt. Vi er ikke tjent med å sementere oppdeling av sykehus-Norge i fire regioner. Dessuten mangler balansen mellom regionene. Helse Sør Øst utgjør omtrent halvparten av aktiviteten. De tre andre regionene utgjør under 20 prosent hver. Denne ubalansen i organiseringen vil en unngå ved å droppe det regionale nivået.

Når utvalget ikke vil ha et nasjonalt foretak, skyldes det frykt for «en sentralisering av beslutninger og makt som kan svekke legitimiteten av styringsmodellen», heter det i rapporten. Den beste måten å forebygge sentralisering på, er å gi økt ansvar til de enkelte sykehusstyrene. En arbeidsplass hvor det er tusenvis av ansatte, bør ha et styre å forholde seg til, ikke et regionalt foretak som ligger milevis unna.

Større frihet

Når foretaksmodellen ble valgt, var det for å gi sykehusene større frihet og for å holde politikerne unna driften. Det kan være det har vært nødvendig for å få til den omstilling som har skjedd. Men det er grunn til å vurdere om vi trenger et nasjonalt foretak framfor at sykehusene kan styres direkte fra departementet.

Regjeringen lykkes ikke med å kutte i byråkratiet. Bent Høie hører til blant de statsrådene som sørger for at byråkratiet vokser. Nå har han en mulighet til å ta grep. Det mest effektive han kan gjøre er å skrote hele foretaksmodellen og styre sykehusene fra departementskontoret. Det vil være i tråd med hans tidligere uttalelser om at han vil se færre «ansiktsløse byråkrater» i helse-Norge.

Høie bør i alle fall ikke falle for fristelsen til å opprette et direktorat for å styre sykehusene. Med direktorater blir det for mye overlapping med departementet, og de har det med å pøse på med all verdens velmente råd og pålegg som de underliggende etater ikke ser poenget med. Direktoratveksten bør det settes en stopper for.