– Skyldes kritisk bemanning og en stram budsjettsituasjon

I 2017 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker 96 dager, noe som er en økning i forhold til 2016 på to dager. Gjennomsnittlig saksbehandlings for voldslovbrudd økte i 2017 med i overkant av 9 dager og er nå på 121 sager.

• LES RAPPORTEN HER

Det ble i 2017 registrert 3.227 påtaleavgjorte voldssaker med særskilt saksbehandlingsfrist, en nedgang på 144 saker i forhold til 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var for alle forhold og for de som ble oppklart, på henholdsvis 111 og 128 dager. Dette er en kraftig økning i forhold til 2016, og ikke innenfor fristen på 90 dager.

– Årsaken er til at saksbehandlingstiden tar lenger tid er på grunn av en stram budsjettsituasjon ute i politidistriktene og en kritisk lav bemanning mange steder. Belastningen på den enkelte polititjenestemann- og kvinne er stor. De skal utføre sitt samfunnsoppdrag samtidig som de skal være med på tidenes største omstillingsreform i politi- og lensmannsetaten, sier Bolstad.

Ingen overholder fristen

Ingen av distriktene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på oppklarte saker som er innenfor fristen. To distrikt har gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ligger 6 dager over fristen, mens de andre distriktene ligger på mellom 122 og 160 dager.

«Det er vanskelig å peke på konkrete forhold som har gjort at saksbehandlingstiden har gått opp fra 2015. En forklaring kan være at ressursene har blitt dreid mot bekjempelse av mishandling av og seksuelle overgrep mot barn. Enkelte distrikt peker også på omorganisering i politidistriktet, flere enkeltsaker med mange gjerningspersoner eller stor alvorlighet som krever omfattende etterforsking,» skriver rapportforfatterne.

• LES OGSÅ Toppsjefen: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: Enten eller sjefen

– Budsjettsituasjonen i politiet var vanskelig også før nærpolitireformen, men situasjonen blir ikke noe lettere når det ikke følger penger med reformen. Mange distrikt vet ikke hvordan de skal få endene til å møtes og hver dag er en kamp om penger, ressurser og knallharde prioriteringer. Politiet må hele tiden vurdere sakene opp mot hverandre og alvorlighetsgraden. Det er dessverre slik at politiet ikke har mulighet til å håndtere alle alvorlige saker som kommer inn, sier Bolstad.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mener politirapporten er bevis for advarslene partiet gjentatte ganger har kommet med om Nærpolitireformen.

Han lar seg ikke overraske, og er sikker på at varsellampene blinker i Politidirektoratets lokaler.

– Nå må justisminister Listhaug gi politidirektør Humlegård mandat til å være ærlig, og si det han mener, sier Lundteigen.

– Bekymret

I 2017 ferdigstilte påtalemyndighetene 314.416 anmeldelser. Det er en nedgang på 8,4 prosent i forhold til 2016. Av disse sakene anses 154.852 som oppklarte. Dette er en nedgang i oppklarte saker på 10,0 prosent siden 2016. Samtidig har antall anmeldelser fra 2016 til 2017 gått ned med 5,3 prosent.

– Dette handler om budsjett, ressurser og bemanning. Politiet må prioritere beinhardt innenfor de knappe ressursene som man har og hvilke saker som er mest alvorlige, sier forbundslederen.

Oppklaringsprosenten har de siste fem årene vært tilnærmet uendret, og ligget mellom 50 og 54 prosent. De sakene hvor påtalemyndigheten enten selv beslutter å handle eller fremmet saken for retten anses som oppklart.

• LES OGSÅ: – Ansatte tier om kritikkverdige forhold for å overleve i systemet

Politiet og påtalemyndigheten opererer med noen avgjørelseskoder som utvider begrepet oppklart. Det mest praktiske er de tilfeller hvor saken henlegges fordi allmenne hensyn tilsier at saken ikke skal etterforskes og påtales. 2.695 forhold ble avgjort på dette grunnlaget i 2017.

I 2017 er 52,6 prosent av alle påtaleavgjorte lovbrudd oppklart. Dette er en nedgang i forhold til 2016 på 0,8 prosentpoeng, men en økning på 2,2 prosentpoeng i forhold til 2013.

– Det er ingen tvil om at norsk politi gjør en meget solid og viktig jobb med de ressursene man har til rådighet. Men vi i Politiets Fellesforbund er bekymret. Vi frykter at konsekvensen av nærpolitireformen blir mindre synlig politi, flere saker som henlegges og at det forebyggende arbeidet svekkes dersom budsjettene til politi- og lensmannsetaten ikke blir styrket.

Flere anmelder mishandling

Mishandling i nære relasjoner er en prioritert sakstype for politiet. Antallet saker som ble avgjort i 2017 er 2.989 mot 2.254 i 2013. For denne sakstypen var oppklaringsprosenten i 2017 på 33 prosent, mot 35 prosent i 2013.

I 2017 ble det utferdiget tiltalebeslutning i 93 prosent av de forholdene hvor det ble ilagt reaksjon. Av de voldslovbrudd som normalt skal avgjøres innen 90 dager, var oppklaringsprosenten i 2013 53,5 prosent, mens den i 2017 var 53,0 prosent.

• LES OGSÅ: «Politikulturen består av en rekke paradokser»

De siste fem årene har det blitt anmeldt 16.421 tilfeller av mishandling i nære relasjoner.

Det kommer frem i politiets årsrapport om anmeldt kriminalitet og staffesaksbehandling i 2017.

Rapporten viser at antallet anmeldelser knyttet til vold øker. Det er særlig sterk vekst i antallet anmeldelser av mishandling i nære relasjoner, som økte med 8,1 prosent fra 2016 til 2017.

Det er 279 flere anmeldelser enn året før.

I løpet av de seneste fem årene har anmeldelsene innenfor denne kategorien steget jevnt. I fjor ble det anmeldt 900 flere tilfeller enn i 2013, noe som tilsvarer en økning på 31,8 prosent i perioden.

– Vi mener økningen skyldes avdekking av mørketall, og slik sett er dette en ønsket utvikling. Alle har rett til beskyttelse mot vold og mishandling i eget hjem, og for å kunne hjelpe ofrene er det viktig at disse forholdene anmeldes, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Politiet anmelder selv

Arbeidet med å avdekke mørketall og etterforske og oppklare mishandling i nære relasjoner er en prioritert oppgave i politiet. Når politipatruljene avdekker slike saker, har politiet ansvar for å anmelde forholdet. Dette har bidratt til økningen i antallet anmeldelser.

I forbindelse med nærpolitireformen har politiet innført en ny arbeidsform - «politiarbeid på stedet» - som skal bidra til at politiet kommer raskere i gang med etterforskning og sikring av bevis.

• LES OGSÅ: – Regjeringens krav går på innholdet og kvaliteten løs

Antall anmeldelser for voldslovbrudd generelt har økt med 2,6 prosent fra 2016 til 2017. Under voldslovbrudd er det mishandling i nære relasjoner og trusler de kategoriene som har størst økning i antall anmeldelser.

Trusler økte med 5,1 prosent fra 2016 til 2017 – en økning på 433 anmeldelser.

Avdekker mørketall

Økningen skyldes formentlig en avdekking av mørketall og ikke en reel økning, og er derfor en ønsket utvikling, skriver politiet i rapporten.

«Det har vært økt oppmerksomhet mot mishandling i nære relasjoner kan ha bidratt til at flere ønsker å anmelde mishandlingen,» heter det.

Politiet trekker frem informasjonskampanjer som «Hvor lite skal du finne deg i» i regi av Kripos, og nettportalen dinutvei.no av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som viktige. Politiet har også tatt i bruk nye verktøy i sitt arbeid med familievoldsanalyse de seneste årene.

• LES OGSÅ: – Mange politiledere opplever reformen som krevende

Et eksempel er risikovurderingsverktøyet SARA, som skal brukes i saker med partnervold i et forebyggende perspektiv. Det har som formål å lettere identifisere de alvorligste sakene.

«De ulike verktøyene kan bidra til at trussel- og voldsutsatte føler seg tryggere på at de blir ivaretatt, noe som kan stimulere til at flere anmelder. Nær relasjon mellom fornærmede og voldsutøver kan imidlertid gjøre at fornærmede ikke ønsker å anmelde straffbare forhold,» skriver politiet i rapporten.

Må følges opp

– En ting er at POD-direktøren nå står å viser frem statistikk for anmeldelser, men vi vet jo ikke resultatet av disse anmeldelsene, sier Tove Smaadahl, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

Hun etterlyser svar på hvor mange av disse anmeldelsene endte med faktisk domfellelse.

– Hvis mange som anmelder, opplever for dårlig etterforskning og at mange saker blir henlagt, kan tilliten bli svekket.

• LES OGSÅ: Politiet og kommunene har liten tiltro til at reformen vil lykkes

Veldig mange av dem som oppsøker krisesenter ønsker nemlig ikke å ta sine saker videre i rettsapparatet. Dette er noe Smaadahl har stor forståelse for.

– Det er viktig at de som anmelder opplever at politiet gjennomfører en god etterforskning i tråd med Riksadvokatens rundskriv, sier hun.

Smaadahl viser til statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) der 38 prosent av beboerne på krisesenter oppga at volden var anmeldt til politiet første gang de bodde på et krisesenter, omtrent samme andel som i 2015. I de fleste tilfellene var det beboeren selv som anmeldte (24 prosent).

Likevel ønsket ikke flertallet å anmelde forholdet (68 prosent). Totalt svarte kun sju prosent av de som ikke hadde anmeldt at de ønsket å anmelde forholdet, mens 24 prosent var usikre.

De som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, ble bedt om å skrive årsaken til dette. Det var stor spredning i svarene, men mange oppga redsel, nær familierelasjon, ønske om å få fred og/eller å legge det bak seg, eller at de ikke anså det som skjedde som vold eller straffbare handlinger.

Klare signaler

Vold i nære relasjoner er et enormt samfunnsproblem. Riksadvokaten sendte i fjor ut et rundskriv til alle politimestrene hvor det kom tydelige føringer i arbeidet med vold i nære relasjoner.

– Dette var et klart signal om at politiet skal ta vold i nære relasjoner på alvor. Det er også blitt større åpenhet rundt tema, forklarer Smaadahl.

Hun peker også på kampanjen «Hvor lite skal du finne deg i» som ble lansert i fjor.

– Det at voldsutsatte har fått økt tillit til politiet er veldig bra. Politiet må gjøre jobben når en voldsutsatt kvinne kommer på døra. Disse kvinnene må bli tatt på alvor, sier Smaadahl.

• LES OGSÅ: Ingen vei tilbake for politi-Norge

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om mishandling i nære relasjoner, og informasjonskampanjer kan ha bidratt til at flere anmelder mishandling.

Politiets informasjonskampanje «Hvor lite skal du finne deg i» hadde som målsetting å gi økt kunnskap om mishandling i nære relasjoner og hva politiet kan bistå med, og få flere voldsutsatte til å søke hjelp.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har også laget nettportalen dinutvei.no, som er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.