Slik bor vi i Norge

Nesten åtte av ti husholdninger i Norge eier sin egen bolig, og nesten halvparten bor i enebolig. Og selv om de aller fleste har god plass, viser nye SSB-tall at det til dels er betydelige geografiske variasjoner, og enkelte grupper i befolkningen skiller seg ut med mindre eierandeler og trangere boliger.

Det er i alt nesten 2,3 millioner privathusholdninger i Norge. 77 prosent av dem eier og 23 prosent leier boligen de bor i.

Eierhusholdningene er i gjennomsnitt større enn leiehusholdningene. Dermed bor 4,2 millioner, eller 83 prosent av alle personer, i en bolig som husholdningen eier. Det vanligste er å være selveier: 63 prosent av alle husholdningene er det, mens 14 prosent er andels- eller aksjeeiere.

Over halve befolkningen i enebolig

I alt 48 prosent av alle husholdninger bor i enebolig. 24 prosent av husholdningene bor i boligblokk, og 21 prosent bor i tomannsbolig, rekkehus, kjedehus eller andre småhus. De resterende 8 prosentene bor i annen bygningstype.

Nesten sju av ti par med store barn bor i enebolig. Aleneboende og enslige forsørgere er de husholdningstypene vi oftest finner i boligblokk, henholdsvis 35 og 27 prosent.

Totalt 65 prosent av alle selveiere bor i enebolig, mens dette gjelder 32 prosent av leietakerne.

For husholdninger som eier som andels-/borettslagseiere, er det mest vanlig å bo i boligblokk. 68 prosent gjør det, mens 23 prosent bor i rekkehus, kjedehus eller andre småhus. Siden de største husholdningene er overrepresentert i enebolig, omfatter det 55 prosent av alle personer og 61 prosent av alle barn og unge (0–19 år).

Om lag 540 000 personer (11 prosent) tilhørende ca 160 000 husholdninger (7 prosent) bor trangt. Dette gjelder i første rekke relativt store husholdninger, spesielt husholdninger med barn. Nesten ett av fire barn i alderen 0–5 år bor trangt. Blant barn og unge i alderen 6–17 gjelder det litt under en av fem.

«Trangboddhet kan delvis tolkes som et livsfasefenomen. En kan anta at mange husholdninger velger eller aksepterer å bo trangt mens de har små barn, og andelen som bor trangt, blir da også mindre med alder,» heter det i meldingen fra SSB.

Minst plass i byene

Eierform og boligtype henger delvis sammen, viser tallene. Mens selveiere oftest bor i eneboliger (65 prosent), bor andels- eller aksjeeiere oftest i boligblokk (68 prosent).

«Det er helt tydelig de store kommunene som skiller seg mest ut når det gjelder hvilken boligtype folk bor i, spesielt gjelder det Oslo. Der bor 70 prosent av husholdningene i boligblokk og 10 prosent i annen bygningstype» - for det meste leiligheter eller hybler, skriver SSB.

Til sammen omfatter det over 460.000 personer. Til sammenligning bor knapt 60.000 osloborgere i enebolig - 6,5 prosent av husholdningene.

Også i Bærum, Bergen og Trondheim bor omtrent halvparten av husholdningene i boligblokk eller annen bygningstype, men siden det oftere gjelder små enn store husholdninger, omfatter det godt under halvparten av personene.

«Ikke overraskende er også trangboddhet først og fremst et byfenomen, mest på grunn av husholdnings- og boligsammensetningen man finner i byene sammenlignet med mindre kommuner. I Oslo bor 22 prosent av befolkningen, om lag 139 000 personer, trangt. I Bergen, Trondheim og Tromsø bor 14–15 prosent av befolkningen trangt. Også enkelte andre kommuner skiller seg noe ut, gjerne små eller mellomstore kommuner med mange studenter, som for eksempel Ås, Bø, Volda og Sogndal,» skriver SSB.