Samfunnsansvar

En av de mest betydelige kildene til mikroplast er norske kunstgressbaner om dekkes av gummigranulat fra brukte bildekk.

Slik får vi ned utslipp av mikroplast

Miljødirektoratet har satt sammen en liste med 11 punkter som skal redusere utslippsmengden og spredningen av mikroplast.

Publisert Sist oppdatert

Listen over tiltak som kan redusere utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder er satt sammen på oppdrag av Klima- og miljødepartementet.

En av de mest betydelige kildene til mikroplast er norske kunstgressbaner om dekkes av gummigranulat fra brukte bildekk.

Miljødirektoratet mener at vi bør vurdere om gummigranulat på sikt kan fases ut og foreslår blant annet å kartlegge hvilke alternative materialer som finnes.

– Dersom bruken av gummigranulat skal fortsette, vil det være aktuelt med en ny forskrift som stiller krav til hvordan man bygger og driver kunstgressbaner. Det vil blant annet gå på vedlikehold, lagring av granulat etter snømåking, hvordan banene utformes og gjenbruk, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet ifølge deres nettsider.

Slitasje på bildekk

Maling fra båter også en viktig kilde for mikroplastutslipp, skriver Miljødirektoratet. Når båtene skrapes og spyles, slippes mikroplast og miljøgifter fra malingen ut i sjøen.

– Vi ønsker derfor å utrede mulighetene for å stille krav til drift av småbåthavner over en viss størrelse til oppsamling og rensing av spylevann. I tillegg anbefaler vi å sette i gang et prøveprosjekt for miljøvennlig vedlikehold av båter finansiert av den økte bevilgningen til tilskuddsordningen for marin forsøpling, forteller Hambro.

Slitasje av bildekk er ifølge en rapport fra 2015 den største landbaserte kilden til mikroplast i Norge.

Konsulentselskapet Mepex, som har utarbeidet rapporten, anslår at bildekk står for omlag 5000 tonn, eller nær halvparten av de totale mikroplastutslippene fra land.

– Vi ønsker å samarbeide med veimyndighetene for å se på mulighetene for å stimulere til veivasking og oppsamling av mikroplast fra bildekk i tett befolkede områder, sier Ellen Hambro.

Dette må ses i sammenheng med vasking av veier for å bedre luftkvaliteten i norske byer og redusere spredning av miljøgifter med overvann, legger miljødirektøren til.

Et forslag kan være en støtteordning til kommuner for innkjøp av bedre vaskeutstyr til vei og renseteknologi for vaskevannet.

11 tiltak for å redusere mikroplast

  • Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast.
  • Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte.
  • Undersøke miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner, dersom det ikke finnes andre løsninger:

A) Vurdere returordning for gummigranulat.

B) Vurdere å stille krav til drift av kunstgressbaner i egen forskrift.

  • Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift.
  • Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter.
  • Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet.
  • Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp.
  • En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling.
  • Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner.
  • Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets.
  • Samle kunnskapsmiljøet på mikroplast for å kartlegge kunnskapsbehovene.
Powered by Labrador CMS