Slik får vi oppfylt FNs bærekraftsmål

John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!

SYNSPUNKT: Vi feiler, famler og bruker fortsatt for lang tid. Samtidig har vi aldri hatt de mulighetene vi nå har til å få til raske endringer som ny teknologi og kunnskap gir oss. Arbeidet er krevende, men umulig er det ikke.

Og klimamålene står ikke alene. FNs bærekraftsmål, verdens arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, ble vedtatt i september 2015. Den omfatter 17 mål hvorav klima er ett. Disse målene er sammenvevd og må nås samlet. Forskningsrådet har fulgt opp målene ved å utarbeide en bærekraftstrategi. Jeg drister meg til å komme med fem forslag til hvordan beslutningstakere bør jobbe fra og med 2018.

Bruk eksisterende kunnskap

Beslutningstakere over hele verden har lenge visst om klimautfordringene. Store mengder forskning har i årevis pekt på at politisk handling må til. Likevel skjer det for lite, i alle fall når det kommer til at det globale samfunnet enes om effektive tiltak. Men det er mulig å bruke kunnskap for å handle raskt. En suksess er signeringen av Montrealprotokollen i 1987 som la opp til en ambisiøs utfasing av ozonnedbrytende stoffer. Utgangspunktet var forskere som varslet om store hull i ozonlaget. Her gikk det raskt fra forskerne sa fra om den kritiste tilstanden, til avtalen ble implementert av nasjonalstater. Nå er hullet i ozonlaget nesten tettet.

Det haster å handle

Å nå alle de 17 bærekraftmålene innen 2030 er en omfattende oppgave. 2030 er ikke langt fram. Politikk og handling må settes på «fast-track». Å vente på endelig, sikker kunnskap må ikke bli en hvilepute for handling. Vi må handle med kunnskapen vi har, og samtidig utvikle ny kunnskap til enda bedre politikkutforming. Vi må rett og slett ha to tanker i hodet samtidig.

Og selv om forskning bygger sten på sten og ofte tar lang tid, så kan også forskningen komme med resultater raskt. Da ebola-epidemien rammet i 2014, hastet det med å finne en vaksine. Normalt tar det åtte år å teste en vaksine før den er klar til bruk. Men med ebola-vaksinen gikk det på rekordtid. Med det innovative studiedesignet vi brukte i Guinea, testet vi en ny vaksine som viste seg å virke bra. Det tok ni måneder fra forskningen startet til resultater viste at vaksinen var effektiv.

Vaksinesuksessen førte også til et nytt internasjonalt initiativ – CEPI (The Coalition for Epidemic Preparedness Innovation). Målet er å finansiere utviklingen av vaksiner mot fremtidige epidemier. På World Economic Forum i januar 2017, med verdens ledere i spissen, blant annet Erna Solberg, ble CEPI lansert. Kansler Angela Merkel har etterpå frontet CEPI gjennom Tysklands presidentskap i G20. Norge, Tyskland, Japan, Gates Foundation og the Wellcome Trust er hovedfinansiørene, men andre har også blitt med.

CEPI er én spesifikk og målrettet satsing, men det er likevel et godt eksempel på hvordan verden må møte bærekraftutfordringene innen 2030.

Ta lederskap

Det var også lederskap vi så da Bill Gates, sammen med President Obama og nitten andre statsledere, inkludert Erna Solberg, annonserte Mission Innovation på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Mission Innovation er en avtale om omfattende og ambisiøst globalt samarbeid, der offentlige og private aktører jobber sammen for å utvikle energiteknologi som skal løse verdens klimautfordringer.

Ifølge ryktene var det Bill Gates som kontaktet president Obama med ideen. Resultatet kjenner vi, hele 20 land – de 20 som står for 75 % av verdens CO₂-utslipp – signerte i løpet av få måneder avtalen om å doble sine investeringer i utvikling av miljøvennlig energi. Med andre ord: Lederskap ga resultater!

Mobiliser til nye former for samarbeid og partnerskap

Lederskapet de viste handlet også om å stimulere til effektivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Dét er helt sentralt for å kunne nå bærekraftmålene. Bærekraftmål nummer 17 oppfordrer til å fornye globale partnerskap. Vi trenger rett og slett å se dette som en global dugnad. Det betyr at også Norge må løfte blikket og i større grad bidra. Det er nå mange som tar til orde for at land må satse mer på å utvikle globale fellesgoder, som for eksempel kunnskap. Norge kan vise vei ved å satse på forskningsaktiviteter målrettet mot de globale utfordringene FN har spesifisert.

Vår tids store utfordringer endrer også måten vi forsker på. Samarbeid blir viktigere enn noen gang. Det gjelder både internasjonalt samarbeid, samarbeid på tvers av sektorer og disipliner, deling av data og infrastrukturer og åpen tilgang til forskningsresultater. Noe annet er sløsing med verdifull tid og ressurser.

Satse forutsigbart og langsiktig

Å nå bærekraftmålene er ikke fort gjort, selv om vi nå øker tempoet. De mange som skal være med og løse problemene vi står overfor, inkludert forskere og næringsliv, er avhengige av forutsigbare rammer for å holde farten oppe. Vi må investere for langsiktige resultater. Forskning på for eksempel miljø, miljøvennlig energi, CO₂-håndtering, transport og byer er områder der aktørene er i full gang med å finne ny kunnskap og løsninger vi er avhengige av for en bærekraftig fremtid. Vi har ikke råd til å la være å satse.

Kort oppsummert: For å oppfylle bærekraftmålene må vi handle basert på kunnskapen som alt foreligger, og vi må utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Vi trenger rask handling, tydelig lederskap og innsats over tid. Dette må til når vi mobiliserer til nye partnerskap med felles ambisjoner.