Slik kan han redde nærpolitireformen

– Politiet står i en spagat mellom drift og reform, sier førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen.

Denne uka åpnet den nyutnevnte justisministeren Jøran Kallmyr for å gjøre «endringer og justeringer» i politireformen.

Samtidig ble en undersøkelse utført av forskere ved OsloMet, Fafo og UiO publisert. Den viser blant annet at:

• To av tre politiansatte går hjem med en dårlig følelse etter arbeidsdagen.

• Åtte av ti mener reformen ikke gir publikum et bedre polititilbud.

– Politiansatte og politiledere oppfatter at de ikke kan levere den polititjeneste samfunnet og borgerne – og de selv som fagprofesjonelle – ønsker, sier Glomseth.

Omprioritering

– Vi må vurdere om det er for mye på en gang, sa Kallmyr til NRK under Politisk kvarter torsdag morgen.

Justisministeren varslet samtidig en stortingsmelding for å rette opp det mange mener er en skakkjørt reform.

Hele toppledelsen i det norske politiet har blitt byttet ut i løpet av kort tid. Den nye politidirektøren Marie Benedicte Bjørnland sa nylig at navnet «Nærpolitireformen» er et «politisk valgt navn», og at det for POD er en kvalitets- og profesjonaliseringsreform.

• LEDERUTFORDRINGEN | Jøran Kallmyr er ny justisminister

Bjørnland uttalte også at politikerne må prioritere tydeligere. Et navneskifte er bare én av flere ting Kallmyr må ta stilling til med det første, mener eksperter Dagens Perspektiv har snakket med.

– Politikere har ikke satt seg godt nok inn i politiet, utfordringer og kostnader ved drift. Mange av dem viser ikke inngående forståelse for utfordringene ved samtidig drift og reform, mener Glomseth ved Politihøgskolen.

Tid og penger

Han støtter i hovedsak konklusjonene i følgeforskningen til reformen, som er presentert av Difi i en rekke rapporter.

– I bunn og grunn innebærer det at ambisjonene i politireformen må reduseres, mener Glomseth.

Dette har også Kallmyr vært inne på.

Samtidig mener Glomseth at tidsplanen kanskje bør justeres. Det er i utgangspunktet ett år til reformen skal være fullført. Han sier også det må mer penger til:

– Øke ressurstilgangen til politiet og tilpasse den til et oppjustert bilde av kontekst og utfordringer.

Ledelse og skreddersøm

I en tidligere Difi-rapport som Dagens Perspektiv har omtalt, ble det konkludert med at reformen mangler både styring og ledelse. Å vektlegge «kompetent og god ledelse» kommer bare til å bli viktigere, tror Glomseth.

Når det er sagt, er det ikke sikkert at all ledelse skal skje fra toppen og ned. Bedre involvering av de ansatte – de som skal gjennomføre reformtiltakene – må til, mener han.

Dette har også leder av fagforeningen Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, nylig sagt til Dagens Perspektiv:

– God samhandling er helt gratis. Få oss med på laget og ta oss på alvor. Det koster ikke en eneste krone.

For tidlig å bli konkret

Det innebærer også å lytte til lokale råd. Regjeringen har vært tydelig på at politiet skal tilby like tjenester i hele landet. Det har skapt furore, blant annet i Nord-Norge, som har en helt annen geografi og demografi enn andre steder i landet.

Politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt mener likevel det er for tidlig å være konkret på hvilke ambisjoner som skal justeres. Han har inntil nylig fungert som avdelingsdirektør for politifag i direktoratet, mens utskiftingen av toppledelsen foregikk.

– Vi imøteser den videre diskusjonen om ambisjonsnivået i politireformen. Det er for tidlig i prosessen å flagge konkrete tiltak. Det er mye som fungerer godt i norsk politi, og så må vi ta diskusjonen om ambisjonsnivå og ressurser, sier han.

Riksadvokaten klar

Også Riksadvokat Tor-Aksel Busch melder seg klar for diskusjoner om endringer i reformen med både Justisministeren og POD, men legger til at dette «i den nåværende situasjon er sammensatt, utfordrende og komplisert.»

– Vi må høre mer derfra om rammene og forutsetningene for eventuelle endringer i den fasen vi er inne i før forslag herfra kringkastes i det offentlige rom, sier han.

På tide

– Bedre sent enn aldri, sier Per Lægreid, professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen og ekspert på reformer i offentlig sektor.

Han mener at politireformen er oversolgt og basert på et svakt kunnskapsgrunnlag.

– Den er preget av uklare, urealistiske og overambisiøse mål. Det skyldes mer politiske feil enn byråkratiske.

Lægreid mener nærpolitireformen føyer seg inn i tradisjonen av «ganske naiv reformpolitikk».

– Nærpolitireform? Hvor frekk går det an være i omtalen av en reform som egentlig dreier seg om sentralisering, sier han.