Slik kuttet forsvaret 2 milliarder på driften

Januar markerte starten på regjeringens store avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. I år skal alle statlige etater og departementer finne måter å kutte i budsjettene.

Et statsapparat som har litt erfaring med kostnadskutt er forsvarsdepartementet. Kanskje skyldtes det dårlig samvittighet for innkjøp av nye jagerfly, eller kanskje noen innså at forsvaret hadde lagt seg ut litt, uansett gikk man drastisk til verks i 2009 og innførte et nytt regime for effektivisering. 0,5 prosent av driften skulle kuttes - hvert år. Det høres ikke så mye ut, men for forsvaret utgjorde det rundt 160 millioner i året.

Etter at kuttet ble vedtatt på toppen, ble ansvaret for å gjøre selve kuttingen fordelt nedover i organisasjonen. Skulle man være så heldig å faktisk frigjøre midler skulle de omfordeles til andre viktige behov i organisasjonen.

Så hvordan gikk det? Forsker Elisabeth Åmot ved Forsvaret forskningsinstitutt, FFI, har sett nærmere på eksperimentet mellom 2009 og 2013. Hun har talt opp totalt 207 innsparende tiltak i denne perioden.

Mens forsvarsledelsens krav til innsparing var 800 millioner totalt over perioden, klokket effektiviseringsgevinstene inn på 913 millioner kroner (målt i 2012-kroner). Det meste av dette ble spart inn mellom 2009 og 2011. Det årlige kravet ble ikke innfridd i 2012 og i 2013.

Under sparekniven

Kilde: FFI

Tiltak

Åmot har spurt seg om kuttene har påvirket organisasjonens evne til å fungere, eller mer presist: Hvordan påvirket innsparingene den operative evnen?

Svaret var overraskende positivt. Gjennom en rekke spørreundersøkelser i organisasjonen gikk det frem at kun 4 prosent mente det hadde hatt en negativ innvirkning på forsvarets evne til å forsvare oss.

Så hvordan gjorde de det? Mye ble spart inn på modernisering, energieffektivisering, videokonferanser og bruk av egne folk, men den virkelig store posten var å gå igjennom diverse rammeavtaler. Over 300 millioner kroner ble spart på å fornye og reforhandle gamle avtaler. Det kan virke banalt, men kroner ble spart på at forsvaret fikk en felles brødleverandør. 136 millioner ble spart på bedre kostnadskontroll. Et av tiltakene - 1296 -Redusere svinn av medikamenter, er et eksempel på det. Innen eiendom, bygg og anlegg var det også stort rom for forbedring, det var i denne kategorien man identifiserte det største kuttet på rundt 90 millioner kroner per år.

Mens bildet av forsvaret som systematisk og ryddig står støtt i folks bevissthet, er det nok ikke alltid slik i virkeligheten, fortalte Åmot under Styringskonferansen. Riktignok ble halvparten av tiltakene identifisert gjennom systematisk gjennomgang av rutiner og kostnader, men 75 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen svarte også at tiltakene antagelig ville blitt iverksatt uavhengig av kravet om effektivisering. Problemet er at rammeavtaler etter reglene må gjennomgås med jevne mellomrom. Da er det litt spesielt å kalle det et reelt kostnadskutt etter en reforhandling. Andre kostnader bærer preg av å være såkalte lavthengende frukter. Salg og stenging av eiendom og anlegg er engangshendelser, videre kutt blir vanskelig.

Noe å lære?

I sum er ikke Åmot optimist på effektiviseringsreformens effekt på resten av byråkratiets vegne.

– Jeg tror ikke reformen kommer til å bidra til mer effektivisering. Politikerne vil ha råderett over eventuelle effektiviseringsgevinster, men disse gevinstene blir i realiteten figjort hver dag, uavhengig av politisk reform, sa hun under innlegget sitt på konferansen.

Likevel tror hun det er flere ting å lære av forsvarets erfaring med sparekniven.

– Vi har sett at effektivisering kan gjøre omprioritering mulig. Etter forsvarets innsats sitter vi nå på en database med mulige tiltak som kan ha overføringsverdi andre steder. Men det er viktig å huske at pisk fremfor gulrot kan skape negative holdninger, sier hun.

Forsvarets stramming av beltet kan se ut til å bli en kortvarig seanse. I forrige uke ba forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen om mer penger for å møte fremtidens trusler.