Slik skal lønnsomheten i landbruket styrkes

Stemningen var god. Med seg tilbake til kontoret fikk Borch en siloslegge i gave av Norges Bondelag. Den har hun tenkt å ta med til Finansdepartementet, sier hun.

Hurdalsplattformen er klar på at lønnsomheten i landbruket skal økes. Dette skal først og fremst skje gjennom et sterkt importvern i tillegg til gjennom de årlige jordbruksforhandlingene og bevaring av landbrukssamvirkenes rolle som markedsregulatorer.Importvernet skal sikres blant annet gjennom valg mellom prosent og kronetoll, og sørge for at importvernet ikke blir svekket når en inngår nye handelsavtaler.

Torsdag økte regjeringen investeringsstøtten i jordbruket med 200 millioner. De 200 millionene kommer som ekstra penger over statsbudsjettet for neste år, og skal rettes særlig mot små og mellomstore bruk.

– Jeg er glad for at vi har funnet ekstra penger til dette. Det betyr at enda flere bønder kan komme i gang med nødvendige investeringer for framtida, og vi legger enda bedre til rette for et levende landbruk i hele landet, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.

Hun påpeker at investeringsbehovet i jordbruket er stort. Flere steder har pengene til investeringer blitt søkt på og delt ut allerede på vårparten, ifølge landbruksministeren.

Totalt vil investeringsstøtten for neste år være på 879,5 millioner.

Importvern

Norge inngikk i sommer en frihandelsavtale med Storbritannia. Landet er det i verden som Norge eksporterer mest til med 135 milliarder kroner i eksportverdi i 2020. Det meste av det var olje og gass.

I avtalen fikk britene noe bedre tilgang til å selge enkelte landbruksvarer i Norge som kylling og svin, mens storfe, sau, lam og meieriprodukter ble skjermet.Det ble vektlagt å ivareta norsk landbruksinteresser ved å prioritere importkvoter for varer der Norge har et importbehov.

Venstre vil ha satsing

Alfred Bjørlo kom inn på Stortinget for Venstre i år. Han er enig med regjeringen i at det er behov for å heve lønnsomheten til bøndene.

– Vi trenger at unge bønder tør satse på landbruk. Mange vegrer seg for å satse på landbruk fordi inntjeningen kanskje ikke blir høy nok til å betjene lån. De som skal satse, må investere i nye fjøs og mer moderne utstyr. De må møte krav til dyrevern og miljø, for eksempel løsdrift, sier han.

Han mener likevel ikke det er behov for å styrke importvernet.

– Det vi må se på, er hvordan vi kan hjelpe de som vil satse på jordbruk med bedre investeringsbistand, lånevilkår, mer fleksible lån og bedre ordnigner for refinansiering. Norge har forpliktet seg i handelsavtaler og de skal vi ikke true. EØS-avtalen og den nye avtalen med Storbritannia er for eksempel viktig for andre deler av norsk næringsliv.

– Ifølge regjeringen skal importvernet sikres gjennom valg mellom prosent- og kronetoll. Da man gikk fra kronetoll til prosent med norsk ost i 2012, fikk man en kraftig skjerpelse av tollen på utenlandsk ost. Hva mener Venstre om konsekvensene dersom man gjør et lignende grep på andre landbruksvarer i dag?

– Mye av norsk næringsliv er eksportrettet, ikke minst på Vestlandet. De trenger at vi har gode relasjoner til våre handelspartnere som Stortbritannia og EU. Dersom vi utfordrer de avtalene vi har, så risikerer vi å sage av grenen vi sitter på, sier Bjørlo.