Slik skal Norden ta verdensmarkedet for grønt skifte

Norden oppfattes som «ett». Ute i verden er forståelsen av det nordiske større enn forståelsen av «det norske», det «svenske» og «det finske».

Derfor har tre nordiske aktører innen det såkalte virkemiddelapparatet nå for første gang inngått et formelt samarbeid om innovasjon.

Innovasjon Norge og søsterorganisasjonene Business Sweden og Business Finland skriver i ettermiddag under på en såkalt MoU-avtale (Memorandum of understanding) – altså en type avtale som gjenspeiler en felles forståelse.

Løse samfunnsutfordringer

Forståelsen i dette tilfellet er at de tre innovasjonsaktørene forplikter seg til å dele kunnskap og samarbeide om markedsfremstøt for nordiske bedrifter ute i den store verden. Viktigheten av slike nordiske samarbeidsprosjekter beskrev lederne for de tre næringslivsfremmende organisasjonene også i en kronikk i Dagens Perspektiv tidligere i år.

−Det handler om å bidra til å løse samfunnsutfordringer hele verden nå står overfor, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli til Dagens Perspektiv.

Ifølge Haugli skal den nye avtalen i første omgang dreie seg om to pilotområder, batteriproduksjon og helseteknologi. Lykkes de med dette, vil andre bransjer inngå etter hvert.

− Alt vi i Innovasjon Norge gjør, skal bidra til å hjelpe norsk næringsliv. Og vi mener at nordisk samarbeid på noen områder vil hjelpe norske bedrifter til nye, internasjonale markeder.

− Norge, Sverige og Finland. Hvorfor er ikke danskene med? Og Island?

− Danskene er invitert. Og de holdes på ingen måte utenfor. Men dette startet faktisk etter et møte mellom den svenske, finske og norske næringsministeren, der man diskuterte ulike samarbeidsmuligheter. Så tok organisasjonene dette videre. Jeg tror og håper Danmark henger seg med etter hvert. Island også.

Deling av kunnskap

− Hva er det konkrete her? Hva skal dere gjøre. Det følger jo ikke penger med dette?

− Det handler om felles posisjonering. Om utveksling av beste praksis-løsninger. Om deling av kunnskap og felles markedsframstøt. Om å kunne dra fordeler av de andre landenes spisskompetanser, sier Haugli.

− Dette har vi ikke gjort før. Så vidt jeg kjenner til har aldri Innovasjon Norge inngått en formell samarbeidsavtale om konkret næringsutvikling med andre land.

Batterifabrikker og helsedata

Alle de tre nordiske landene har batterifabrikker under oppseiling. I Norge planlegges det fabrikker på Sørlandet, i Stavanger og i Mo i Rana. Batterier er sirkulære og etterspørselen enorm. I dag er verden avhengige av batterifabrikker i Kina. EU har uttalt at Europa skal bli selvforsynte med batterier. Dette gir store muligheter for Norden, mener Håkon Haugli.

− Norge har en stor maritim næring og har allerede en rekke batteridrevne ferger. I tillegg har vi kommet lengst i verden med å innfase elbiler. Dessuten har vi en stor kraftkrevende prosessindustri som «går på» fornybar strøm. Batteriproduksjon krever mye kraft. I Norge er kraften fornybar, og dermed blir også selve produksjonen grønn.

− Hvorfor dele denne fordelen med svenskene?

− Sverige har en stor bilindustri. Og både Sverige og Finland har en betydelig gruveindustri som utvikler mineraler. Slik kompletterer de tre landene hverandre i batterimarkedet.

− Og innen helseteknologi? Hvordan kan man samarbeide der?

− Alle landene er langt fremme når det gjelder digitalisering og har kommet langt innen helseteknologi. I Singapore har vi for eksempel allerede utviklet en felles arena for nordisk helseteknologi, som blant annet foretar matchmaking mellom behov i singaporsk helsevesen og nordiske helsetek-selskapers løsninger. Videre har de nordiske landene lange kjeder med helsedata. Dette er gull innen helseteknologi. Dessuten har vi svært sterke forskningsmiljøer.

Innovasjon Norge-sjefen forteller at det nye samarbeidet også har ambisjoner om å utvikle ideer og innovasjoner fra skratsj – i samarbeid med de ulike næringslivsaktørene. Det handler om å:

• Identifisere behov
• Designe prosesser
• Mobilisere relevante aktører
• Gjøre fremstøt i aktuelle markeder
• Og til slutt å evaluere satsingen

− Det som betyr noe til sjuende og sist er jo om bedriftene lykkes, sier Haugli. Han understreker at «norske penger fortsatt skal gå til norske bedrifter».

Vil se raske resultater

Poenget med dette samarbeidet går på en felles nordisk erkjennelse om at man opererer i en verden der konkurransen er knallhard. Her vil Norden kunne slå bedre fra seg som en større enhet enn som små enkelt-land.

− Når vil vi se konkrete resultater av dette samarbeidet?

− Vi starter jo ikke med helt blanke ark. Vi kaller dette første året som et pilotår. Så i løpet av det kommende året må vi jo få til noe. Men jeg har håp om at vi vil kunne se konkrete resultater allerede om et par, tre måneder, sier en offensiv Haugli.

− Norge er en stormakt innen flere av de områdene der verden nå ser etter nye løsninger. Det går noen veldig viktige prosesser nå. Se bare på Joe Bidens enorme grønne satsing i USA. På de store havvindplanene i Asia. Verden har store klimaambisjoner som driver fram nye markeder.

− Denne avtalen kan være et verktøy for å gi norsk næringsliv nødvendig markedstilgang, sier Håkon Haugli.