Slik vil fremtidens helsetjenester formes av kunstig intelligens

Peter Schwartz er Senior VP for strategisk planlegging i Salesforce.

SYNSPUNKT. Dagens helsevesen har mange utfordringer med pasientdata og samarbeid mellom institusjoner. Ofte er det både komplisert og strevsomt å være pasient, når vi mottar hjelp fra forskjellige helsetilbydere.

Men nå som kunstig intelligens har innledet en fjerde industriell revolusjon, kan politikere og helsepersonell finne nye måter å gi mer helhetlig og brukervennlig hjelp. Pasientene forventer at tjenestene er like tilgjengelige og brukervennlige som nettbanker eller bookingtjenester til utelivet.

Personlige og kunstige helsearbeidere vil i fremtiden få full oversikt over både din fysiske og psykiske helse. Diagnostisering og behandling av sykdommer blir skreddersydd etter vårt DNA.

Drømmen om at alle får optimalisert og personlig helsehjelp har derimot sine utfordringer. Ikke bare må sykehus, legesentre og andre leverandører utvikle og ta i bruk den nye teknologien – de må også samle store mengder pasientdata, slik at kunstig intelligens kan bruke den. Og ikke minst løse svært reelle personvernutfordringer.

En hjelpende hånd døgnet rundt

Allerede i dag bruker Amazons Alexa og Apples Siri kunstig intelligens til å utføre rutinemessige oppgaver, som å booke inn møter og returnere tapte anrop.

Fremtidens digitale assistenter kan også være din personlige helseveileder på fulltid, som overvåker helsetilstanden din, sender resultater til leger og helseinstitusjoner og avtaler legetimer, enten virtuelle eller ansikt til ansikt.

Du kan få hjelp til å ta medisiner og pålitelige medisinske råd døgnet rundt. Slike assistenter kan gi leger innsikt i relevant pasientinformasjon og historikk som tidligere sykdommer og bivirkninger av legemidler. Ikke minst kan de hjelpe eldre mennesker få nødvendig hjelp, trygghet og støtte. Det kan redusere redsel og ensomhet.

Kunstig intelligens er drivkraften bak presisjonsmedisin, eller personlig tilpasset medisin. Av den typen som baseres på en persons miljø, livsstil og biologi, inkludert deres DNA til å diagnostisere og behandle sykdommer.

Gjennom en analyse av denne pasientinformasjonen kan leger skrive ut mest mulig effektive resepter, og samtidig minimere reaksjoner og bivirkninger av medisiner.

Leder for presisjonsmedisin i World Economic Forum, Genya Dana, forklarer teknologien enkelt: «det er riktig behandling til riktig person til riktig tid».

Å samle den genetiske informasjonen som trengs til presisjonsmedisin har allerede blitt både enklere og rimeligere.

Det er nå mulig å få full oversikt over genmaterialet ditt for rundt 9000 norske kroner og få dette tilgjengelig på mobilen. Kostnaden i 2007 var rundt 3,1 millioner kroner.

Når man raskt kan identifisere den mest effektive behandlingen for en pasient vil man også kutte kostnader, ved at det blir færre ineffektive behandlinger og medisiner som ikke virker.

Dette vil få økt betydning etter hvert som den eldre generasjonen vokser. Kina, Japan og USA, og ikke minst legemiddelselskaper, investerer milliarder i forskning på presisjonsmedisin.

Hjelper de mange, ikke bare de få

Store deler av verdens befolkning vil kunne dra nytte av denne fremgangen. Kreft er en av de største dødsårsakene i Afrika. I Rwanda samarbeider myndighetene med World Economic Forum om å øke landets kapasitet for å oppdage og diagnostisere kreft.

Kunstig intelligens brukes til korrekt vurdering av skanninger, anbefaling av behandling og redusering av unødvendige operasjoner fra feil diagnoser. Med riktig infrastruktur og politikk kan medisin og kunstig intelligens gi enorme positive resultater i Rwanda.

Etter hjertesykdommer og kreft, er medisinske feil den tredje største dødsårsaken i verden. I dag bidrar kunstig intelligens til å redusere antall dødsfall som følge av medisinske feil. I USA dør rundt 7000 mennesker årlig av feilmedisinering eller feil dosering.

Derfor har amerikanske Bainbridge Health utviklet et system som luker ut menneskelige feil, slik at sykehuspasienter får riktig medisin og riktig dose. Systemet overvåker hele prosessen fra resepten skrives til den gis til pasienten.

Tre viktige steg videre

Skal teknologien hjelpe best mulig er det tre ting vi må gjøre. Først må myndigheter og organisasjoner sørge for sikkerhet og bærekraft i det nye markedet for personlig data.

Når folk selv får tilgang og eierskap til sin egen data, reduseres frykten for datamisbruk. Og bare med god flyt av høykvalitets-data kan helsetjenestene bygges ut best mulig, med kunstig intelligens.

Deretter må vi sette etikken høyt når vi lar teknologi få ta avgjørelser for menneskers helse og velferd. Vi må være åpne om algoritmer og data, slik at pasienter kan få vite hvorfor en avgjørelse blir tatt.

Sist men ikke minst må vi tenke stort. Sykdommer som polio og kopper har så å si blitt utryddet mange steder i verden, så hvorfor skal vi ikke kunne gjøre det samme med andre sykdommer?

Se for deg en verden uten hjertesykdommer, uten Alzheimer og uten kreft. Potensialet er enormt, så la oss ta det i bruk.