Slik vil regjeringen få flere menn til å velge kvinnedominerte yrker

En fersk ISF-rapport peker på at det er et klart behov for mer kunnskap om hva som påvirker menns beslutning om de skal gå inn eller ikke i kvinnedominerte yrker.

Mandag la Institutt for samfunnsforskning frem en rapport hvor forskerne har samlet forskning på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.

Denne rapporten er en del av en større satsing fra regjeringens side for å få ungdom til å velge mindre kjønnsdelt når de velger utdanning.

• LES OGSÅ: Vil bort fra «varme hender» og over til «kloke hoder»

– Vi jobber med mye spennende for å få til endring i utdanningsvalgene, sier statssekretær i Kulturdepartementet med ansvar for likestillingspolitikken, Frida Blomgren.

Regjeringen skal legge frem en strategi for å bidra til mer et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

– Vi må begynne tidligere å se på hvorfor unge velger som de gjør. Vi skal stimulere flere unge til å velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, sier hun.

Et kjønnsdelt arbeidsliv er med på å begrense den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet. Statssekretæren mener det er en stor utfordring for norsk likestilling at mange jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdanningsvalg.

Manglende kunnskap

Frem til nå har regjeringen prioritert å få flere jenter til å velge teknologiske fag. Myndighetene har i flere år støttet jenter og teknologi i regi av NHO. De vil også øke støtten til dette prosjektet i år.

– Dette er en normbrytende satsing for å få flere til å velge utradisjonelt, sier Blomgren.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at flere jenter valgte teknologi og realfag i 2018.

ISF-rapporten peker derimot på en manglende evaluering av ulike tiltak. Det gjelder også jenter og teknologi. Forskerne ser også et klart behov for mer kunnskap om hva som påvirker menns beslutning om de skal gå inn eller ikke i kvinnedominerte yrker.

I årets budsjett har regjeringen satt av midler til å finne ut hvordan man kan få flere menn til å søke grunnskole-, barnehagelærer- og helse- og omsorgsutdanningene.

– Vi vil bidra til å bedre kjønnsbalansen i disse utdanningene og det er viktig av flere grunner. Det er et stort behov i arbeidsmarkedet for mennesker med denne kompetansen.

Midlene har blitt fordelt på utdanningsinstitusjoner med klare føringer om tiltak for bedre kjønnsbalanse.

Ekstrapoeng til guttene

Mange har vært redde for at altfor mange gutter faller fra i utdanningen. Til høsten kommer regjeringen til å legge frem en Stortingsmelding om tidlig innsats i skolen.

Her vil Stoltenberg-rapporten blir sentral. Meldingen vil blant annet ta opp hvordan vi sikre kan sikre en mer fleksibel skolestart og hvordan man kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp.

I tillegg til førskolelærere og sykepleiere, mener statssekretæren at Norge trenger flere mannlige psykologer. Derfor vil mannlige søkere til profesjonsstudiet i psykologi et ekstra poeng i førstegangsvitnemålskvoten.

– Vi er sikre på at denne satsingen vil bidra til at flere unge velger utradisjonelle studie- og yrkesvalg, noe som vil skape et mindre kjønnsdelt arbeidsliv i fremtiden, sier hun.