Slik virker kvoteringsloven

Det har vært en uke med mange presseoppslag om fravær av kvinner i topplederstillinger. Opptakten til det hele kom i forrige uke, da Sigve Brekke ble utnevnt til ny toppsjef i Telenor. Statoil, Yara og Telenor, tre av landets aller største virksomheter, har alle ansatt ny toppsjef ganske nylig. Alle ansatte menn. Ansettelsene er blitt et bilde på mannsdominansen på toppen av næringslivet, og dermed er det igjen duket for kvinnedebatt. Forskerne fra Institutt for samfunnsforskning og Kjernemiljø for likestillingsforskning (Core ) kunne på sin side neppe funnet en bedre uke for lanseringen av sin nye bok «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv».

I boka presenteres funnene fra det forskerne omtaler som den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer. En lang rekke nye undersøkelser er blitt gjennomført. Hva har skjedd etter vi fikk radikale lovkrav om at minst 40 prosent fra hvert kjønn skal være representert i styrer i allmennaksjeselskap (ASA), offentlig eide selskap og samvirkeselskap? Har loven virket etter hensikten? Er forventningene innfridd? Ukeavisen Ledelse har snakket med bokredaktør, likestillingsforsker og leder for Core, Mari Teigen, om hovedkonklusjonene.

Har loven ført til flere kvinner i styrene?