Sliter med å bli i jobb

I 2015 var over 166.000 kvinner som har innvandret til Norge i lønnet arbeid, hvorav 60.000 hadde bakgrunn fra land i Asia eller Afrika. En studie fra FAFO viser imidlertid at over 40 prosent av de somaliske og irakiske kvinnene som hadde lønnet arbeid i 2009, sto uten jobb tre år senere. Hanne Kavli, som er en av forskerne bak studien, mener man må tenke bredere når det kommer til opplæringen som gis nyankomne til Norge:

– For det første har kvinner i gjennomsnitt mindre utdanning og arbeidserfaring med seg enn menn. Selv om mange har både grunnskole og høyere utdanning er det også en betydelig andel med lite eller ingen skoleerfaring, sier Hanne Kavli, som sammen med Heidi Nicolaisen har skrevet artikkelen Integrert eller marginalisert? Innvandrede kvinner i norsk arbeidsliv.

I studien sammenliknes norske kvinner med kvinner som har innvandret fra Irak, Iran, Pakistan, Somalia og Vietnam. Artikkelforfatterne har tatt for seg mobilitet i arbeidstid og arbeidstilknytning gjennom å ta i bruk registerdata der kvinner som var sysselsatt i 2009 følges fram til og med 2012. Kavli mener klasseromsundervisning kombinert med andre former for læring kan være en bedre løsning for mange:

– Innvandrere som kommer til Norge er svært forskjellige. Noen har høy utdanning og arbeidserfaring som lett kan overføres til norske forhold og norske arbeidsplasser. Andre har lite eller ingen utdanning med seg når de kommer – og begrenset relevant arbeidserfaring. Spesielt i denne siste gruppen burde flere få et tilbud som kombinerer tradisjonell norskundervisning med andre former for læring og som foregår på andre arenaer enn i klasserommene. De fleste trenger noe norskundervisning før det er aktuelt å ta i bruk arbeidslivet som kvalifiseringsarena. Men i dag er situasjonen at alt for få får denne muligheten, både i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og blant de som har lenger botid i Norge, sier Kavli.

Ifølge forskerne tyder analysene på at innvandrede kvinner sett under ett har en mer marginalisert posisjon i norsk arbeidsliv enn kvinner uten innvandringsbakgrunn, men resultatene viser også at det er store variasjoner på dette området mellom kvinner fra ulike landgrupper:

– Det er ikke til å komme bort fra at Norge er et kompetansekrevende samfunn. Mangler du grunnskole er det vanskelig å få en stabil jobb. Dersom arbeidslivet kan benyttes til å utvikle både yrkesfaglig og norskspråklig kompetanse vil det være positivt, mener Kavli, men understreker at det fremdeles er behov for mer kunnskap om hvordan dette kan gjøres:

– Vi må utrede hvilke arbeidsplasser egner seg som arenaer for kvalifisering og hva trenger arbeidsgivere av oppfølging og tilrettelegging for at resultatene skal bli gode, sier Kavli.

Kjenner seg igjen

Leder for Mirasenteret, Fakhra Salimi kjenner seg igjen i resultatene fra FAFO sin studie:

– Generelt sett er man, i et opplæringsløp, for dårlige til å se bakgrunnen til disse kvinnene. Både alder, språk, erfaringer, og tidligere opplæring spiller en rolle for hvordan man tilegner seg kunnskap. Dessuten er det viktig å huske på aldersdiskriminering. Ofte har også de unge lettere for å tilpasse seg enn eldre har, sier leder for Mira ressurssenter for Kvinner, Fakhra Salimi.

Hun mener man må se denne utviklingen i sammenheng med det norske arbeidsmarkedet generelt, ikke som et problem som bare rammer innvandrerkvinner:

– Det er mye som skjer på arbeidsmarkedet som skyldes at det er dårlig tilpasset enkelte, det gjelder flere enn bare innvandrerkvinner. Jeg mener derfor det er uheldig å bare fokusere på dem når det gjelder dette – vi må heller se på helheten, sier Salimi.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er innvandrede arbeidstakere mer utsatt for belastninger og ulykker enn norske arbeidstakere. De har mindre kontroll over sitt eget arbeid, er oftere midlertidig ansatt og oftere overkvalifiserte for den jobben de har:

– Mange av kvinnene som kommer til oss sliter med å finne fram i byråkratiet. Og finner man frem, er systemet designet slik at man i liten grad kan kombinere det å få økonomiske ytelser med å jobbe, og dermed skaffe seg erfaring. Det kan være mange grunner til at folk faller utenfor arbeidslivet. I dag finnes det ikke tilbud om oppfølging eller traumebehandling for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser før de kom til Norge. Vi mener det burde være et tilbud som inngår som en del av introduksjonsprogrammet, for å hjelpe folk til å skape nettverk og trygghet. Helse og arbeidsførhet henger tett sammen, og må ikke betraktes som isolerte fenomener, sier Salimi.