Små endringer løser ikke store problemer

Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge.

SYNSPUNKT. For å løse samfunnets mest krevende og komplekse utfordringer er det ikke nok å tilsette litt ny teknologi, gjøre løsningene litt mindre forurensende eller litt mer effektive. Det krever mer grunnleggende endringer i måten vi gjør ting på, og Norge kan gå foran.

Professor Banerjee har forsket på systeminnovasjon – innovasjon som ikke bare gjør eksisterende løsninger hakket bedre, men som er en så annerledes løsning på et sammensatt problem at det skapes et helt nytt marked.

Lønnsom problemløsning

Samfunnsutfordringer som ingen eier alene og som vi ikke kan løse med dagens metoder og verktøy, kalles på engelsk for «wicked problems.» De er komplekse og krever samarbeid mellom av akademia og næringsliv, på tvers av organisasjoner og over lande- og kommunegrenser. Hvordan får vi ned fraværet i skolen eller personer utenfor arbeidslivet inn? Kan kunstig intelligens bidra til å redusere klimautslipp? Hvordan skal eldre kunne leve selvstendige liv og bo hjemme lenger?

Disse problemene har også en viktig oppside: de er forretningsmuligheter – både her hjemme og ute i verden. Hvert år kjøper offentlig sektor i Norge tjenester og varer for mer enn 500 milliarder kroner. Dersom vi bruker en større andel av dette på å utvikle innovative løsninger, kan det bidra til noe som både er bedre for oss som innbyggere, gir lavere kostnader – og samtidig bidrar til lønnsom vekst og eksportmuligheter for norske selskaper. I tillegg prioriterer både EU og Innovasjon Norge å gi finansiering til prosjekter som bidrar til å løse samfunnsproblemer.

Norges konkurransefortrinn

– Hvis det er noen som kan lykkes med å utvikle lønnsomme og bærekraftige løsninger på verdens «wicked problems» så er det de nordiske landene, sier Banerjee.

Han mener at systeminnovasjon krever en kombinasjon av lavmælt selvtillit og guts, deling av kunnskap på tvers av sektorer, verdensledende teknologi og et tett samarbeid mellom akademia, bedrifter og offentlige aktører - og at Norge kan levere på hele pakken. Jeg tror han har rett i at vi har gode forutsetninger, blant annet fordi:

• Vi har korte avstander mellom offentlige aktører, miljøer og bedrifter som gjør det lettere å arbeide på tvers.

• Vi har et samfunn og et næringsliv med høy grad av tillit og åpenhet. Det kan gjøre det lettere for oss å teste nye former for samarbeid.

• Vi har lang erfaring med å jobbe med komplekse samfunnsutfordringer gjennom for eksempel i bistandsarbeid og i utviklingen av grønne løsninger. Se for eksempel på Ålesund, som har blitt tatt opp i FNs Smart City program, og har blitt en testarena for hvordan vi kan samle og bruke data om infrastruktur for å få smartere byer.

• Vi utvikler verdensledende teknologier som i dag bl.a. brukes innenfor blant annet olje og gass, men som også kan brukes for å løse krevende samfunnsproblemer

• Vi har fått på plass verktøy som legger til rette for at offentlige aktører skal kunne velge å utvikle radikale, innovative løsninger i samarbeid med private bedrifter

Skrittvis innovasjon er ikke nok

Offentlig sektor er ikke et lett marked for gründer- og vekstbedrifter, men vi har kommet et godt stykke på vei. Vi har fremoverlente kommuner, fylkeskommuner og etater som både vil og kan innovere i egne tjenester. Leverandørutviklingsprogrammet har siden 2010 gjort en viktig jobb med å modne offentlige virksomheter til å bruke innovative anskaffelser som et verktøy. Det gir resultater.

Samtidig kan ikke sammensatte problemer som høye fraværstall i skolen, folkehelse, ensomhet blant eldre eller klimatilpasning i kommunene lyses ut på anbudsportalen. Disse utfordringene krever svar som ennå ikke finnes, at vi tar utgangspunkt i brukenes behov og slipper næringslivet inn med kloke løsninger og ny teknologi.

Partnerskap som gjør det lettere å velge innovativt

Dersom vi skal lykkes med skalering i Norge trenger vekstselskapene krevende offentlige kunder. I 2017 år lanserte Innovasjon Norge Innovasjonspartnerskap på vegne av Næringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samarbeidsmodellen gjør det mulig for offentlige aktører, for eksempel kommuner og sykehus, å gå sammen om et felles, krevende problem de ønsker å løse. Deretter får de finansiering til å gjennomføre et innovasjonsløp sammen med private bedrifter med relevant kompetanse og teknologi. Bedriftene og de offentlige aktørene går sammen for å utvikle, teste og skreddersy løsninger på krevende utfordringer som er tilpasset brukernes behov.

Så langt har 14 prosjekter deltatt i programmet. Prosjektene er spredt over hele landet og deltakerne består av 51 offentlige aktører og 500 små og store selskaper har deltatt i markedsdialog eller konkurranse.

Sykehuset Østfold har for eksempel ambisjoner om å gi kreftpasienter oppfølging hjemme. De vil tilby færre energikrevende turer til undersøkelser på sykehuset og sikre bedre informasjonsflyt mellom pasienter, pårørende, leger og behandlere. Gründerselskapet Diffia vant sykehusets anbudskonkurranse, og gjør nå ambisjonene til realitet ved hjelp av en helt ny, digital plattform. Fredrikstad kommune, Helse Sør-Øst, Kreftforeningen og flere andre partnere følger utviklingen tett. Når løsningen står klar, kan sykehuset og kommunen kjøpe den, uten krav om ny anbudsrunde.

75 nye millioner til innovasjonspartnerskap

Å støtte prosjekter som løser samfunnsutfordringer er en viktig del av Innovasjon Norges nye strategi. I februar lyser vi ut 75 nye millioner til nye innovasjonspartnerskap på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I tillegg til økonomisk støtte får vinnerne bistand med prosessen fra Innovasjon Norge, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Digitaliseringsdirektoratet. I løpet av året får vi også Norges første nasjonale strategi for innovasjon i offentlig sektor når regjeringen legger fram sin stortingsmelding om teamet.

Det er langt til månen. Men vi har verktøykassen, holdningene og fortrinnene som gjør at vi kan begynne å bygge noe annet enn noen litt større fly. De løsningene vi lykkes med i Norge kan også brukes i resten av verden, og da kan de krevende problemene bli til eksportmuligheter. Eller raketter om du vil.