Småkommuner etterlyser forutsigbarhet i bosettingen av flyktninger

Usikker økonomi, mangel på arbeidsplasser og bolig er noe av de tøffeste utfordringene småkommuner i Norge opplever når de nå går i gang med integreringsarbeidet.

• Redaktør Magne Lerø: Asyl uten integrering

54 av de spurte rådmennene representerte en liten kommune med under 5.000 innbyggere.

I 12 prosent av tilfellene skal de ordinære asylmottakene i disse småkommunene avvikles i løpet av de neste tre årene.

Noen av de spurte er derimot svært usikre på den fremtidige bosettingen av flyktninger.

• Les også: Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

«Vi har fått melding om at vi ikke skal bosette noen i 2017. Hva som skjer de neste årene vet vi ikke. Vi har dessuten fått færre enn vi hadde rigget organisasjonen for. Vi legger til grunn at vi gjerne ønsker å få noen til. Siden vi har fått flyktninger de siste 6 månedene, går arbeidet videre i alle fall ett år framover,» sier en anonym rådmann i spørreundersøkelsen.

Bygge opp og ned kapasiteten

UDI har tidligere uttalt at en må bygge opp og ned rundt mottakskapasiteten rundt flyktninger når antallet asylsøkere reduseres.

Dette er nesten halvparten (48 prosent) av de små kommunene enige i. 20 prosent svarer at de er uenige og 31 prosent er usikre.

KS mener derimot at Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger for å opprettholde mottaksapparatet i kommunene.

• Les også: Norge tok imot flere flyktninger enn Danmark

20 prosent av småkommunene er uenige med KS, mens 43 prosent av dem er enige.

Undersøkelsen viser også at 11 prosent av de små kommunene har fått mindre i integreringstilskudd enn det de forventet.

Vurdere arbeidsmarkedet

Regjeringen burde i større grad «vurdere om det er ledige arbeidsplasser» i kommunen der flyktningene blir bosatt, svarer en av rådmennene.

En annen skriver at mer «langvarige overgangsordninger til «arbeidslivet» og «endring av innkjøpsprosedyre og kontraktstruktur» vil skape mer forutsigbarhet.

• Les også: En av tre kvinnelige flyktninger kan forsørge seg selv etter åtte år

Noen skriver også at småkommuner bør få flyktninger som er «lette» å integrere

– Enslige menn mellom 15 og 18 år er vanskelig å integrere i et samfunn der de fleste i denne målgruppen har flyttet for å gå på skole.

• Les også: – En har mislyktes fra dag én dersom jobbtilbud blir veldedighet

Usikkerhet rundt økonomien er også noe som bekymrer rådmennene.

«Kommunene må være sikret god nok økonomi. Vi har blant annet utgifter til en familie som kom for over 5 år siden på rundt 4 millioner kroner som vi ikke får refundert,» skriver en.

En annen skriver at den viktigste faktoren for å få til god integrering er å «fordele flyktningene til steder der det er større muligheter innen språk- og arbeidspraksis».

• Les også: – For dårlig kompetanse blant innvandrere

Bedre ordninger for å stimulere arbeidsgivere til å ta imot flyktninger i praksis, er det en annen som etterlyser.

Mangler ressurser

Tilgang på boenheter for bosetting av flyktninger er det de fleste småkommuner sliter med å få på plass.

59 prosent av de spurte svarte at mangel på boenheter var den største utfordringen og 31 prosent svarte at de ikke var samsvar mellom kapasitet på boenheter og antallet flyktninger.

• Les også: 31.000 asylsøkere kom i 2015: Nesten halvparten skal ut av landet

24 av kommunene opplyser om at det er samsvar mellom kapasitet til å bosette, integrere, drive opplæring og skaffe arbeids- og språkpraksis for flyktningene de neste to årene.

15 prosent av kommunene mangler nok bedrifter som ønsker å drive språk- og arbeidspraksis, som er en del av opplæringsprogrammet til flyktninger. 36 av kommunene mente dette var den største utfordringen når det gjelder bosetting.

• Les også: Må endre politikk for å få flere asylsøkere i jobb

Bare 11 prosent svarte at kulturelle forskjeller var den største utfordringen ved bosetting og integrering av flyktninger.

Samarbeider med naboen

Uforutsette svar fra Husbanken på tilskudd til kjøp av bolig til utleie og mangel på plaser til språk- og arbeidstrening er noen av utfordringene som rådmennene oppgir.

En av de spurte skriver at «Kommunen kjøper grunnskoleplasser som gjelder samfunnsopplæring og norsk i nabokommunen. Dette er dyre ordninger som integreringstilskuddet ikke dekker».

• Les også: – Introduksjonsprogrammet for flyktninger må bli mer individuelt tilpasset

Andre skriver også at de samarbeider med andre kommuner og kjøpt opplæringsplasser for å komme i mål.

«Vi skal få det til», er det en som skriver.

Øke integreringstilskuddet

Over halvparten (55 prosent) av de spurte småkommunene mener at regjeringen burde øke integreringstilskuddet for å gjøre det lettere for dem å bosette flyktninger.

23 av kommunene peker også på at det burde opprettes flere tilskuddsordningen som det er mulig å søke på.

• Les også: Ber kommunene bosette 13.000 flyktninger i 2017

Bedre fordeling av flyktninger per kommune er noe 39 prosent av småkommunene ønsker og 6 prosent av dem ønsker mer informasjonsarbeid.

Mens noen sier at «det burde holde frem som i dag» og at «bosetting av flyktninger skaper verdier», er det andre som påpeker at økonomien i kommunen har blitt «svekket» av bosetting av mindreårige flyktninger.

• Les også: Stor asyl-usikkerhet i norske kommuner

Noen etterspør mer større grad av langsiktighet i asylpolitikken og mer forutsigbarhet ved at regjeringen gjør det klar hva som forventes av kommunene.