Snøen kan forsvinne

I år har desember vært nesten snøfritt. Det kan det se ut som det blir mer av i årene som kommer. Ettersom temperaturene øker, vil det i fremtiden bli lavere sannsynlig for en hvit jul. Det viser nye beregninger fra Meterologisk institutt.

Snøgrensa vil trekke seg både innover og oppover i landet, og flere populære hytte- og skiområder vil bli mindre snøfylte i fremtiden.

Beregningene fra Metereologisk institutt tar utgangspunkt i klimaprognoser for perioden 2036 til 2065, og sammenligner dem med sannsynligheten for snø i perioden 1971-2000.

– Rundt juletider ligger ofte temperaturen og bikker rundt null. Med en økning i temperatur vil sannsynligheten for at nedbør faller som regn istedetfor snø øke, og områdene dette gjelder for utvides jo lenger fram i tid vi kommer, sier klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal som er leder for Norsk klimaservicesenter.

Snøfri skiferie

Hovedstadens storstue Tryvann er ofte preget av skiftende skiforhold, og vil neppe bli mindre usikkert i fremtiden. Mens det var 99 prosent sjanse for et snøsikkert Tryvann mellom 1971 og 2000, er det bare 35 prosent sjanse for det samme i 2035-2065.

Også på Kvamskogen halveres sjansene for en hvit jul i nedre deler av skianlegget mot midten av århundret. De samme tendensene ser man i kommunen som huser Norges største skianlegg, Oppdal i Trøndelag. I fremtiden er det bare 36 prosent sjanse for en hvit jul i Oppdal, mot 93 prosent sjanse før år 2000.

– Beregningene vi har gjort viser en nedgang på opp mot 60 prosent for Kvamskogen ved ca 500 moh. For å få hvit jul her i fremtiden må man enda lenger opp i fjellet, sier Dyrrdal.

Mens det tradisjonelt sett har vært snøsikkert rundt juletider i Nord-Norge, synker sjansene for hvit jul betraktelig i fremtiden. I Narvik synker sjansene med 70 prosent sammenlagt med tidligere år, og i Målselv i Troms vil det bare være 44 prosent sjanse for en hvit jul frem mot 2065.

Fremdeles snøsikkert

Noen steder vil likevel være snøsikre også frem mot midten av århundret - med Hemsedal, Hovden, Sjusjøen, Beitostølen og Trysil på toppen av listen.

Stedene har opp mot 100 prosent sjanse for en hvit jul, også i 2065. Men dersom klimagassutslippene fortsetter å øke som de har gjort de siste årene, vil snøgrensa trekke seg videre oppover og innover i landet mot slutten av århundret.

Flere og kraftigere skogbranner

I et globalt perspektiv virker likevel mangelen på en hvit jul som en mikroskopisk bekymring. Økte temperaturer fører også til flere klimakatastrofer. I fjor ble det registrert dobbelt så mange skogbranner som årene før.

De kraftige skogbrannene i Australia har herjet siden november, og ble ikke stoppet av regnskuren som skyllet ned over landets mest folkeike by, Sydney, på julaften. Temperaturene har bikket 48 grader, opplyser det australske meteorologiske instituttet.

Mens skogbranner vanligvis forekommer i Australia årlig, er temperaturøkningen en del av årsaken til at det i år har eskalert voldsomt. Gjennomsnittstemperaturen i Australia har økt med én hel grad. Det har bidratt til at sesongen for skogbrann begynner tidligere, varer lenger og rammer hardere.

12 personer har så langt mistet livet i New South Wales, og nesten tusen hjem er slukt av flammene. Over 70 koalaer får tilsyn ettersom brannene har ødelagt opp mot tre fjerdedeler av habitatet deres.