Samfunn

Statsminister Erna Solberg taler til studenter på Handelshøyskolen BI i Oslo om fremtidige utfordringer for norsk økonomi. Det gjør hun kun to dager før fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

Solberg ønsker bred enighet om skattereformen

Det er avgjørende å kutte i selskapsskatten dersom Norge skal bevare sin evne til å tiltrekke seg investeringer, er budskapet fra statsminister Erna Solberg. Hun invitere de andre partiene til et bredt skatteforlik.

Publisert Sist oppdatert
Solberg (H) snakket om behovet for omstilling i norsk økonomi da hun talte til studenter på Handelshøyskolen BI i Oslo mandag. Hun understreket at reduksjon i selskapsskatten er nødvendig om Norge skal klare å være attraktivt for investeringer også i fremtiden. Onsdag legger regjeringen fram sitt forslag til skattereform.

– Vi har et betydelig høyere skattenivå enn nabolandene våre. Det betyr at store bedrifter som er til stede i flere land, kan flytte utgiftene sine til oss og inntektene til det landet de skatter til. Det uthuler skattegrunnlaget, sier Solberg.

– Nødvendig med omlegging nå

Ifølge lekkasjer fra reformen vil regjeringen senke både inntekts- og selskapsskatten fra 27 til 25 prosent. Arbeiderpartiet har varslet at de kan gå inn for å senke selskapsskatten noe. Hvorvidt ønsket om å få til et bredt forlik på Stortinget innebærer at regjeringens skattereform får en moderat form, ville Solberg ikke kommentere mandag.

– Vi får se på onsdag, var alt hun ville si.

Solberg pekte på at Norge har hatt et stabilt, velfungerende og relativt enkelt skattesystem siden det ble lagt om i 1992, men at utviklingen internasjonalt betyr at det er nødvendig med en omlegging nå.

Unge har bare opplevd oppgangstid

Solberg brukte mye tid på å snakke om det vendepunktet vi står overfor i norsk økonomi. Det er verken overraskende eller til å komme utenom at Norge må legge om fra å være en petroleumsdrevet økonomi, slo hun fast.

– Ordet omstilling høres ut som et mantra fordi det gjentas så mye, sa Solberg.

Statsministeren påpekte at dagens unge har levd hele sitt liv i en periode med økonomisk opptur, og at mange ikke har følt på kroppen hvordan hardere tider arter seg. Hun mintes slutten av 1980-tallet da hun og hennes jevnaldrende var ferdig med studiene.

– Selv ble jeg stortingsrepresentant i 1989, men det var mange av mine venner som ikke fikk seg jobb. Jobbene eksisterte ikke. Den opplevelsen unner jeg ingen, sa hun.

Vei, skole og gründere

Hun advarte også mot å tro at utfordringene i norsk økonomi vil gå over av seg selv.

– Mange har en fremtidstro i ryggsekken på at det alltid vil komme til å løse seg, sa hun, men understreket samtidig at en slik optimisme også er et gode.

Selv om norsk økonomi har vært gjennom omstilling også tidligere, var det etterspørselsdrevet, og nye jobber erstattet de gamle. Det vil være krevende å matche det lønnsnivået og produktiviteten som petroleumssektoren har stått for, påpekte hun.

Løsningen som tegner seg, er en sterkere satsing på infrastruktur, utdanning, forskning og utvikling og gründervirksomhet. Hva slags utslag det får i forslaget til statsbudsjett, avslører hun først på onsdag.

– Jeg vil ikke gi noen vurdering av om det er ekspansivt eller ikke, men det er tilpasset den økonomiske situasjonen vi er i nå, sier hun. (©NTB)

Powered by Labrador CMS