Solberg: – Vi kan ikke overta alle kostnadene

Den siste krisepakken handlet om støtte til bedrifter og næringer som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Men tirsdag plusset de sju største partiene på Stortinget på 12–15 milliarder kroner med egne tiltak.

– Det er veldig viktig at de tiltakene vi gjør nå, skal være kortsiktige og målrettede og knyttet til denne situasjonen. Vi kan ikke overta alle de faste kostnadene for norsk næringsliv eller alt annet som vi gjør nå, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Ett grep Stortinget tok, var å legge inn en rekke tiltak for å få i gang økonomien igjen når krisen er over.

– Når vi skal ha økt aktivitet, må det være målrettet, enten mot dem som er permittert, eller aktivitet som bidrar til at vi får til omstillingen av norsk næringsliv fremover, sier Solberg.

Ikke budsjettforhandling

Selv om 167 av de 169 stortingsrepresentantene står bak avtalen, har mange punkter et partipolitisk preg. Venstres finanspolitiske talsperson Ola Elvestuen advarer mot å la «hver krisepakke bli en generell budsjettrunde».

– Det er helt avgjørende at mange av disse tiltakene er midlertidige, nettopp fordi de er så gunstige, sier han til NTB.

– I denne runden ble det mer som en budsjettforhandling, hvor det også var behov for å markere posisjoner.

Allerede anslås krisetiltakene totalt sett å koste over 200 milliarder kroner i år.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski skjønner at regjeringen vil holde noe igjen på pengebruken, selv i en tid hvor det er bred enighet om å bruke mer penger.

– Samtidig mener nok vi i opposisjonen at de har vært for forsiktige og holder igjen for lenge, sier hun.

Kamp for forlengelse

Mange av tiltakene er utstyrt med en klar tidsbegrensning, men er samtidig godt gjenkjennelige fra partienes programmer og alternative budsjetter.

Det kan bære bud om hard dragkamp om å gjøre grepene permanente eller forlenge dem:

* Kostbare og gunstige ordninger for dagpenger og inntektssikring gjelder «inntil videre».

* Lavmomsen for kultur, idrett og hoteller kuttes fra 12 til 6 prosent fram til 31. oktober. Finansdepartementet anslår at grepet koster 1,8 milliarder kroner.

* Gjeninnføre fritak for CO2-avgift for deler av industrien. Både kostbart og omstridt av klimahensyn.

* Utsatte særavgifter til drivstoff og bryggerier til juni.

* 500 millioner kroner på styrke bostøtteordningen fram til 31. oktober.

Må kuttes i 2021?

En rekke ordninger styrkes nå kraftig på årets budsjett. Kommunene får flere milliarder ekstra, og det settes av 1 milliard ekstra til vedlikehold av vei, bane og havner. Samtidig går flere hundre millioner til oljeforskning, bredbånd, miljøteknologi og frivillighet.

Hvis disse postene skal ned på et «førkrisenivå» allerede neste år, vil det innebære en rekke harde kutt på 2021-budsjettet.

– Det er veldig bra at vi har klart å holde på enigheten og bredden, det er en styrke for demokratiet og systemet vårt. Men vi må over i en mer normal situasjon, også i budsjetteringen, konstaterer Elvestuen.

Solberg mener de fleste tiltakene er fornuftige og frykter ikke at Stortingets ekstramilliarder skal gjøre neste års budsjett mer krevende.

– Vi er en mindretallsregjering. Vi vet at Stortinget også gjerne vil sette sitt preg på tingene, sier hun.

– Det som er viktig, er at de også måler sine tiltak mot at det er målrettet, midlertidig og ikke forandrer på de politiske instrumentene fremover.