Solberg vil ikke konkretisere NATO-løfte

– Vi kan ikke i dag si akkurat hvor mye. Det er mange ukjente størrelser, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hun kom nylig med et løfte om at pengebruken skal bevege seg oppover mot 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Men Solberg vil ikke å legge noe nøyaktig tall på bordet.

– Noe mer kan jeg ikke si om det. Vi kan ikke konkretisere det, sier hun.

Norge under press

Det er fortsatt en god stund til den nye langtidsplanen skal legges fram. Dagens plan gjelder fram til 2020, mens den neste vil dekke perioden fra 2021 til 2024.

Derfor hadde ikke Solberg trengt å gå ut med noen detaljer allerede nå – om det ikke hadde vært for omstendighetene.

Norge har nemlig vært under sterkt politisk press foran NATOs toppmøte, som går av stabelen onsdag og torsdag denne uka ved alliansens hovedkvarter i Brussel.

Der hadde Solberg risikert å bli stående svar skyldig overfor USAs president Donald Trump om hun ikke hadde hatt noe nytt å vise til.

Brev fra Trump

I forkant av møtet har Trump gjort det til et hovedkrav at europeiske allierte må øke forsvarsbudsjettene.

Han mener det er dypt urettferdig overfor amerikanske skattebetalere at USA i dag tar en så stor del av regningen for sikkerheten til rike europeiske land.

I juni skrev Trump krasse brev til flere allierte om saken.

I brevet til Solberg, som er gjengitt av VG , påpeker han at Norge er det eneste NATO-landet med grense til Russland som fortsatt ikke har noen troverdig plan for å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar.

Stort gap

Solberg sier det ikke er noen tvil om at Trump kommer til å fortsette å presse på.

Hun er likevel tydelig på at hun ikke kommer til å gi noen garanti om at Norge når 2 prosent innen 2024. Til det er gapet for stort.

– Det vil bety at omtrent alt handlingsrom i norsk økonomi brukes til forsvar. Jeg tror folk ønsker å bygge veier og sykehus også, sier Solberg.

I dag ligger forsvarsbudsjettet på om lag 1,6 prosent av BNP. Det ville ha kostet 13 milliarder kroner mer å nå 2 prosent.

Forsvarer dagens ordning

Ifølge Solberg har regjeringen dessuten alltid ment at det ikke er beløpet som er viktigst, men hva pengene brukes til.

I tillegg har Norge en ordning med fireårige langtidsplaner som gjør det umulig å tallfeste nivået i 2024 allerede nå, påpeker hun.

– Det er slik vi har gjort det i alle år, og det har fungert veldig godt for det norske forsvaret, sier Solberg, som antyder sterkt at land med mer langsiktige planer ikke har samme troverdighet.

– Vi leverer fast fisk når vi leverer langtidsplaner. Andre leverer planer, sier hun.