Solbergs strategi

At opposisjonen herjer med Erna Solberg for manglede kontroll og slett lederskap av budsjettprosessen, er som forventet. I Nationen kan vi lese om at det borgerlige samarbeidet ligger i grus. I Dagsavisen utroper kommentator Arne Strand Jonas Gahr Støre til landets neste statsminister enten kort tid etter finansdebatten eller etter valget neste år.

De to som har den mest nøkterne og sakssvarende beskrivelsen av den situasjonen vi er oppe i, er Erna Solberg og Knut Arild Hareide. For Hareide handler dette om politikk. Han opptrer saklig, poengtert og tydelig. Det virker som om han vet hva han vil gjøre og er opptatt av at KrF skal framstå som er parti som opptrer ansvarlig og rakrygget. Det politiske spillet kan han ikke melde seg ut av. Han er like vel opptatt av at KrF skal opptre konsekvent og konstruktivt. KrF har ikke stilt ultimatum om noe som helst. KrF tar på alvor at de fire borgerlige partiene har en samarbeidsavtale. Derfor sier ikke Hareide at det er brudd i forhandlingene. Det er Trine Skei Grande som snakker om det. For Hareide er det ikke brudd før Erna Solberg sier det er brudd.

Like langt fra hverandre

Hareide har gitt beskjed om at han forventer at Erna Solberg gjør alt hun kan for på finne en løsning. Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide møttes i går igjen. Men de står like langt fra hverandre. For at det ikke skal virke som om Venstre ikke er interessert eller har gitt opp, har Trine Skei Grande avlyst alle avtaler for helgen. Hun er klar for nye samtaler, men da må regjeringen ha noe nytt å komme med. KrF sier de holder søndagsåpent for en gangs skyld.

I det spillet som pågår, er det ingen som kjenner de ulike aktørenes smertegrenser og hva de vil gjøre om det til slutt står om regjeringens fall. Det har skjedd tidligere at en statsminister har vunnet fram med å stille kabinettspørsmål. Hvis Erna Solberg velger det, vil det være et nederlag for alle de fire partiene. Men ingen ønsker at Jonas Gahr Støre skal overta som statsminister. Det er det ikke politisk grunnlag for. KrF og Venstre skifter ikke side i politikken i løpet av noen dager. Slik sett framstår et kabinettspørsmål som et kurant og effektivt virkemiddel for å få avsluttet en sak. De har ni måneder på å slikke sine sår.

Erna Solberg kan være ganske trygg på at hun fortsetter som statsminister uansett hva som skjer. Det blir ikke enklere for henne å få et budsjett i havn om hun dropper Frp og danner en ren Høyre-regjering.

Den strategien Erna Solberg har valgt, tyder på at hun ikke har planer om å frata Frp statsrådstaburettene. Solberg valgte å bli enig med Frp om det som har vist seg å bli det vanskeligste punktet i budsjettforhandlingene, den såkalte bilpakken. Det satt lagt inne for en så erfaren politiker som Solberg å godta at denne løsningen ikke skulle være gjenstand for forhandlinger. Men Frp var urokkelige. Så langt og ikke lenger. Frp har alltid vært og vil være er «bilparti». Solberg ville ikke gå inn i budsjettprosessen med krig på to fronter. Regjeringen har stått rimelig godt samlet. Hadde ikke Erna Solberg bundet seg til masten med bilpakken, ville ikke budsjettprosessen blitt noe enklere. Venstre og Frp representerer ytterpunktene i klimapolitikken. De blir ikke enige. Et kompromiss vil være umulig å godta for deres velgere.

Må bruke tvang

Alt tyder på at Erna Solberg må bruke tvang. Et kabinettspørsmål er et legitimt virkemiddel i politikken. Det er åpent og tydelig for alle. For Venstre og KrF vil det være en ukontrollert risiko å felle Erna Solberg.

Den som står svakest i den situasjonen som har oppstått, er Venstre. De har sagt at de vil ha Erna Solberg som statsminister, ikke Jonas Gahr Støre. De må støtter Erna Solberg som statsminister.

Den som har den beste forhandlingsposisjonen, er KrF. De vil få historisk gjennomslag for sine hjertesaker om de går med på å redde regjeringen. Det vil ikke skje før alt håp er ute for å få med Venstre på en løsning. Det betyr søndagsarbeid for KrF.

Regjeringen har en sterkere posisjon enn KrF og Venstre om Erna Solberg velger å stille kabinettspørsmål. Da vil i alle fall KrF bøye unna. For Venstre vil det være et gedigent nederlag, men det er vanskelig å se for seg at Venstre vil stemme imot den statsministeren de vil ha. Derfor kan Siv Jensen lene seg tilbake og holde fast på at bilpakken ikke skal røres. Hun vil at Venstre skal ydmykes og at både Venstre og KrF skal få seg en lærepenge. I Siv Jensens verden er rett og slett KrF og Venstre for små til å få avgjørende innflytelse på områder som er avgjørende for Frp.