ketil solvik-olsen
Solvik Olsen som manipulator
Solvik- Olsen har brukt rå makt mot kommunikasjonssjef Anne Marie Storli, og tror han kommer unna med det ved å manipulere. Denne saken kommer til å ende med et oppgjør i Kontrollkomiteen og bør føre til at Stortinget begrenser statsråders mulighet til å valse over embetsmenn, skriver redaktør Magne Lerø.
«Statsråden har ikke snakket sant», sier Martin Kolberg, leder for Stortingets kontrollkomité til Dagens Næringsliv (DN). Han krever en forklaring fra statsråden. Kolberg og flertallet i komitéen vil neppe bli fornøyd med svaret fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen om hva som førte til at kommunikasjonssjef Anne Marie Storli ble fjernet fra stillingen hun har hatt i flere år.
Kontrollkomitéen skal påse at statsråder følger opp vedtak i Stortinget, snakker sant og holder seg til gjeldene regler. Denne saken er midt i kjernen av hva komiteen skal drive med.
Klokken 17.20 i går sendte NTB ut en melding der Solvik-Olsen sier at han aldri har bedt kommunikasjonsavdelingen om å utføre partipolitisk arbeid og sier at «han aldri har bedt om å få henne fjernet fra departementet».
Begge deler er usant. Dagens Næringsliv dokumenterer med kopier av e-poster i dag at kommunikasjonsavdelingen er blitt bedt om å bistå med å kontakte politikere i forbindelse med Solvik Olsens E6-tur. Det står uttrykkelig at de må sørge for at politikere fra Frp og Høyre deltar på arrangementer. Det går mailer både fra politisk rådgiver og statssekretær om saken. Når Storvik gjør det klart at det ikke er kommunikasjonsavdelingens ansvar å medvirke til den slags, ender det med at statssekretær Jon Georg Dale, nå nyutnevnt landbruksminister, følger opp forespørselen om å bistå og at han vil ta saken opp med Departementsråden. Kjernen i saken er altså en uenighet om hva som skal være kommunikasjonsavdelingens oppgave. Dette skjer i juni. Så begynner saken å rulle.
Til Vegvesent
Det gikk et par måneder før løsningen ble at Storli skulle flyttes over til Vegvesenet og beholde både lønn og tittel. Om hun skal bli sjef i Vegvesenet eller bare være der som «sjef på liksom», er ikke kjent.
Kontrollkomitéen vil neppe kunne la være å gå inn i sakens kjerne. Har Storli rett eller ikke? Er det meningen at kommunikasjonsavdelingen skal bistå statsråder på PR-tur med å arrangere møter og sørge for godt innslag med Frp-politikere? Storli vil bli bedt om å møte i høringen. Hun vil neppe ha noe imot å snakke ut. Hun kan gi et interessant bilde av livet i departementet.
Hvis Storli har rett, har både Solvik-Olsen og departementsråd Villa Kulild feil. Det blir i så fall en pinlig sak for dem begge. Når Kontrollkomitéen først tar fatt i denne saken, bør det føre til endringer i praksis. Det bør settes en stopper for politiseringen av embetsverket. Vi er ikke tjent med embetsmenn som lakeier for statsråder. De skal være fagfolk som operere på grunnlag av kompetanse.
Snakker Solvik Olsen sant? Han kan selvsagt mene at det Storvik blir bedt om å utføre ikke kan kalles politikk og i alle fall ikke partipolitikk. Det er til å leve med å ha en merkelig mening. Det er betydelig verre å snakke usant.
«Det er ikke riktig at jeg fikk Storli fjernet fra departementet». Det har Solvik-Olsen skrevet på bloggen sin og han sa det til NRK i går tidlig. På spørsmål fra DN om han fikk Storli fjernet fra stillingen svarer Solvik-Olsen «Det uttaler jeg meg ikke om».
Solvik Olsen skiller altså mellom å få henne fjernet som kommunikasjonssjef og å få henne fjernet fra Departementet. Den nyansen har ingen oppfattet, fordi det er i strid med regelverket å dra slike skiller. Man kan ikke frata en sjef jobben hvis det ikke er saklig grunnlag for det. I denne saken finnes det ikke saklig grunnlag.
Formalisme
Olsen manipulerer ved å si at han ikke har fått henne fjernet. Han rir en type formalisme i et forsøk på å redde eget skinn. Han bygger opp en argumentasjon om at det har skjedd en misforståelse. Det er mulig Solvik-Olsen ikke har gitt et direkte pålegg til departementsråd Villa Kulild om å fjerne henne, men Kulild har i alle fall oppfattet et at det er eneste løsning.
Kulild hadde vært i jobben i to uker før hun grep fatt i saken. Sett fra et embetsverks-perspektiv, er dette ledelse under pari. Det er ikke slik man behandler embetsmenn. Det vet Kulild, men hun vet også så pass at jobben er å sørge for at statsråden får det som han vil.
Om Kulild vurderte å støtte Storvik, er det ingen som vet. Sannsynligvis var det uaktuelt for henne å legge seg ut med statsråden den første uke på jobb. På Dagsnytt 18 sa hun i går at det er en personalsak. Underforstått; «det ligger noe bak her som jeg ikke kan si offentlig». Det kan selvsagt ikke utelukkes, men det er neppe mye å snakke om. Begrunnelsen Storli har fått er at Solvik-Olsen ikke er fornøyd.
Helseminister Bent Høie krevde i oktober i fjor at styret i Helse Midt-Norge ga administrerende direktør Trond Michael Andersen sparken. Styreleder Marte Styve Holte fikk en uke på seg. Hun kunne ikke akseptere at Høie grep inn på denne måten. Det endte med at hun trakk seg. En slik opptreden fra en statsråd er i strid med retningslinjene for god ledelse i staten. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener endatil at helseministerens inngripen var lovstridig.
Høie brukte makt- og fikk det som han ville. Solvik-Olsen har også bruk makt og fått det som han ville. Men det er en vesentlig forskjell. Høie forsøkte ikke å skule noe. Solvik-Olsen forsøker å komme unna med det ved å manipulere. Det slipper han ikke unna med. Det vil Martin Kolberg sørge for.