Som lynet, reven og ugla

Statsråder er en art av menneskeheten det ikke alltid er lett å bli klok på. De må kunne trykke på bremsen og gassen om hverandre for å komme seg helskinnet fram til målet. Ta en av de siste skuddene på den norske stammen, kulturminister Linda Hofstad Helleland. Etter at VG i ukevis hadde skreket og båret seg over at de ikke får se reiseregningene til idrettstoppene, begynte også politikere å henge seg på kravet om full åpenhet om flyreiser, hotellregninger og hva idrettstoppene gafler i seg fra matfatet. Kulturminister Helleland fant ut at hun måtte komme på banen og vise det Erna Solberg kaller gjennomføringskraft. Etter to møter med idrettspresident Tom Tvedt, konstaterte hun at han ikke hadde kommet opp i mer enn sneglefart. Da ga hun beskjed om at hun aktet å jobbe om natten og legge fram nye krav om åpenhet dagen etter. Slik ble det. Hun kjørte like godt over den demokratisk valgte ledelsen og ga beskjed om hvor skapet skulle stå.

Det er driv og tempo over Helleland når hun vil. Hvordan kan den samme Helleland sitte så til de grader fast i sirupen når det gjelder søndagsåpne butikker? Remas Ole Robert Reitan har laget leven over en lav sko i månedsvis. Først anmeldt han et hundretalls butikker i NorgesGruppen for å bryte loven. Ingen løfter en finger. Så lager Reitan Texas i sine egne butikker. Grensene skulle tøyes. Lite skjedde. KrF har klaget sin bitre nød over at helligdagsfreden undergraves.

Nummeret før selvskading

Søndagsåpne butikker er blitt en dårlig sak for regjeringen, nummeret før selvskading. De har hele tiden fått merke at det er en sterk motstand både i opinionen, fra bransjen, fagforeningene og arbeidsgiverhold over økt søndagshandel. Det må letes med lupe for å finne miljøer som jubler for søndagsåpne butikker.

Da Helleland ble utnevnt som kulturminister, virket det som om hun hadde en løsning. Det var visst bare en drøm.

I forrige uke kunne vi lese i flere medier at kulturministeren holdt på å miste kontrollen. Det kunne ikke Helleland ha på seg. Representanter fra bransjen ble hasteinnkalt til møte fredag. Her ble landets største bransje satt på skolebenken og fikk repetert det de lærte på barneskolen: Alle må følge samfunnet lover, ellers kommer politiet.

Loven er tindrende klar, sa Helleland, og de store butikkjedene nikket som tegn på at de forsto. De tre kjedelederne liknet på røverne Kasper, Jesper og Jonatan da de fikk med tante Sofie å gjøre.

Problemet er at politiet synes de har viktigere ting å foreta seg enn å passe på at landets «Brustabuer» holder de foreskrevne mål uten lettvegger og sperrebånd. Men det kan vel hende saken nå har gått så langt at politiet må gripe inn, hvis kaoset i bransjen fortsetter.

Helleland sier at hun er rede til å utrede en del spørsmål knyttet til søndagshandel. Hva det skal bety, er ikke godt å si. For ministeren og regjeringen blir dette en tapersak uansett hva hun finner på. Det er derfor lynet Helleland også prøver seg i rollen som snegle – med utredning. Alt til sin tid. Det blir tap uansett hva hun finner på. Å stramme inn loven slik at det blir mindre Texas, kan utløse ukontrollerte sorgprosesser i deler av eget parti og ikke mint i Frp. Venstre sliter med å finne ut av hva de egentlig mener om det som er blitt en hjertesak for KrF. Erna Solberg vegrer seg mot å provosere KrF i en tid hvor hun lurer på om de skal melde overgang til Støres flokk.

Slik går nå dagan. Full splid i bransjen – og full splid i politikken. Det Helleland kan håpe på er at dagligvarebransjen oppfører seg som folk og følger loven.

TV2 uten støtte

I forrige uke tok Helleland et smart grep i en sak det kan bli betydelig brudulje rundt. Konsesjonen for å drive allmennkringkasting med enerett på finansiering med reklame er lyst ut. Det er TV2 som har konsesjonen i dag. TV2 har bedt om statsstøtte for å fortsette som i dag. Regjeringen tviler på om EØS-avtalen gir rom for å gi statsstøtte til en kanal. De virker dessuten lite interessert i å pålegge skattebetalerne å betale flere hundre millioner til TV2 for at TV2 skal forbli i Bergen og lage nyheter. Men et flertall på Stortinget, ser ut til ville gi TV2 støtte.

Helleland har nå lyst ut konsesjonen uten andre krav enn at hovedkontoret skal ligge i Bergen og at det skal produseres nyheter. Det er Arbeiderpartiet og KrF misfornøyd med, fordi det blir vanskeligere å forsvare statsstøtte og å få den godkjent. De mener Helleland har tatt seg til rette og senket kravet til allmennkringkasting uten klarsignal fra Stortinget. Ap og KrF har et poeng, men de vil neppe gjøre et forsøk på å stoppe utlysningen av konsesjonene. De er alt er godt på overtid.

TV2 kan si seg fornøyd med at forpliktelsene til konsesjonen kun er knyttet til Bergen og nyheter. De må regne med det kan gå flere år før de kan få svar på om de før statsstøtte. TV2 holder muligheten åpen for ikke å søke om konsesjonen. Om det ender med at ingen vil søke på konsesjonen, kan ikke Helleland gis skylden for. Hun kan argumentere med at hun har bidratt til å gjøre det mindre forpliktende for TV2 å søke.