Sosial solidaritet for ­bærekraftig utvikling

STEMMER UTENFRA | Avdøde Kofi Annan sa en gang at klimaendringer er vår tids eksistensielle tema. En bølge av tilfeller med ekstremvær denne sommeren, fra skogbranner i California og Sverige til flom i India og tørke i Australia, viser hvor rett han hadde.

Og som Annan også forsto, det å takle denne krisen innebærer ikke bare å beskytte økonomien eller selv ikke bare miljøet. Det betyr også å forsvare rettssystemet, menneskerettighetene og om å forplikte seg på sosial solidaritet.

I mer enn fire tiår har disse verdiene motivert mitt arbeid med å fremme bærekraftig utvikling både på nasjonalt og internasjonalt nivå. I 1980-årene, mens jeg var statsminister, ledet jeg Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, etter invitasjon fra FNs generalsekretær Javier Pérez. Kommisjonens rapport fra 1987 «Vår felles framtid» ble et viktig dokument, som brakte bærekraftig utvikling frem i bevisstheten til presidenter, statsministre og finansministre verden over. Den initierte konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, og den fortsetter å ha innflytelse på globale debatter.

I dag skriver jeg som medlem av The Elders, en gruppe av uavhengige ledere, grunnlagt av Nelson Mandela, for å arbeide for fred, rettferdighet og menneskerettigheter. Tiltak for klimaet er integrert i fremdriften på alle disse områdene.

Vi vet hva som må gjøres. Vi må beskatte og redusere utslipp av karbondioksid. Vi må stoppe subsidiene til fossile brensel-industrier. Og vi må gi økonomisk støtte til de minst utviklede landene, som er mest sårbare for effektene av klimaendringene, til tross for at de nesten ikke har bidratt til problemet i det hele tatt.

Hvorfor tar man ikke disse skrittene? Med noen få beklagelige unntak, er verdens ledere klar over realiteten av klimaendringene. De ser ødeleggelsene som ekstremværet kan gjøre på hjem, infrastruktur og levebrød, og de hører eksperter på klima advare oss om at forholdene bare vil bli verre.

Men en tilstrekkelig dristig klimastrategi krever mot og politisk forpliktelse fra ledere. Dessuten må slike strategier kontinuerlig oppdateres for å reflektere de sosioøkonomiske realitetene som er i endring – fra globalisering og kunstig intelligens til større bevissthet om kjønn og rasemessig diskriminering – for å sikre støtte til innbyggere, spesielt unge mennesker.

Selvfølgelig har også vanlige borgere, igjen spesielt unge mennesker, ansvar for å hjelpe med å få til effektive tiltak for klimaet. Utfordringene som verden står overfor kan se uoverkommelige ut, men jobben til dens borgere er enkel: Engasjement!

Dette betyr å endre sine egne vaner, deriblant for hvordan man stemmer, å etterspørre mer handling fra ledere og til og med steppe inn for selv å lede.

I sin utmerkede studie av menneskelig mot og feighet, i En folkefiende, skrev Henrik Ibsen: «Samfundet er som et skib; alle mand må være med at styre roret». Med vårt globale skip som blir kastet rundt i stormfullt og farlig vær, burde hver av oss være klar for å vise lederskap på en adekvat og realistisk måte, enten innad i vårt lokalsamfunn eller på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

Vi har allerede diagrammer som kan guide oss mot sikkerhet. FNs 17. mål for bærekraftig utvikling, underskrevet av alle 193 medlemslandene i FN i 2015, dekker alle de sammenhengende elementene av menneskelig liv og utvikling – fra helse, utdanning og miljø, til fred, rettferdighet, sikkerhet og likhet.

For eksempel kan det ikke bli noen utvikling, bærekraftig eller ikke, uten en sunn verdensbefolkning. Likevel, som min kollega i The Elders, tidligere generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, og jeg så personlig på en nylig tur til India: Millioner i dette landet alene stuper ut i fattigdom hvert år på grunn av utgifter til helse.

De gode nyhetene er at India også demonstrerer hvordan innovative reformer på statlig og nasjonalt nivå kan forbedre tilgangen. Spesielt Delhis statsstyrte Mohalla Clinics, som lever opp til navnet sitt (mohalla betyr samfunn eller nabolag på hindi), tilbyr en grunnleggende pakke med viktige gratis helsetilbud – inkludert medisiner, undersøkelser og konsultasjoner.

Helseutfordringen som India står overfor deles med mange land verden over, inkludert langt mer velstående land som blant andre USA. Å klare denne vil ikke bare kreve mer innovasjon, men også innføring av løsninger som Mohalla Clinics, basert på erkjennelsen av at helse er et offentlig gode og at effektive helsesystemer er basert på sosial solidaritet – det samme prinsippet som gjennomsyrer alle FNs bærekraftsmål.

Det er et faktum at hvert lands leder, hver regjering og hver borger har et ansvar for å sørge for at vi oppnår bærekraftsmålene.

På den måten tilbakeviser målene det synet om at den beste måten å maksimere rikdom og sikkerhet på, er å sette sitt land og dets interesser først, uten hensyn til sine naboland.

Å oppnå bærekraftsmålene – og dermed takle klimakrisen – vil kreve av oss at vi opponerer mot de av våre politiske, forretningsmessige og økonomiske interesser, som søker å opprettholde de nåværende ulikhetene i levevilkår. Det vil også kreve at vi tar et oppgjør med vår ikke bærekraftige livsstil og mønstre for produksjon og forbruk, mens vi tar stilling til den raske befolkningsveksten. Alle må ta sin del av jobben.

I år har mennesker verden over markert hundreårsjubileet for Nelson Mandelas fødsel. Mandela, en av de mest bemerkelsesverdige og visjonære ledere verden noen gang har sett, forsto at menneskelig utvikling er en kollektiv, helhetlig oppgave. Å overvinne fattigdom, erklærte han en gang, er ikke en veldedig gjerning, det er en rettferdighetshandling.

La oss hedre Mandelas arv ved å samarbeide om å sette i verk raske og omfattende tiltak for å oppnå bærekraftsmålene.

La oss bygge en verden som vi stolt kan gi i arv til våre barn og barnebarn.

Gro Harlem Brundtland er tidligere statsminister i Norge og leder for Verdens helseorganisasjon (WHO). I dag er hun medlem av «The Elders», en gruppe uavhengige ledere som arbeider sammen for fred og menneskerettigheter globalt.

Oversatt fra engelsk av Anne Marit Jordahl.

©Project Syndicate, 2018. www.project-syndicate.org