Sp har allerede vunnet

ANALYSE. Selv om det er mer enn tre uker til valgdagen, er det allerede mulig å utpeke en av valgets vinnere. Senterpartiet ligger stabilt høyt på målingene, og konfliktene om sentralisering kommer heller til å spisse seg til enn å bli svekket i de siste ukene.

Sp kommer antagelig til å ende et godt stykke over ti-tallet. Tar man med at resultatet på valgnatten vil bli sammenlignet med det tilsvarende fra fire år tilbake, er det ikke tvil om at det blir Sp-seier i år. Åtte prosent oppslutning i 2015-valget, var i seg selv bra, men det er mange prosentpoeng under de nivåene Sp nå beveger seg.

Så kan det selvfølgelig skje at det dukker opp ting i de siste valgkampukene som fullstendig torpederer Senterpartiets valgkamp, men sannsynligheten er liten. Årsaken er at Senterpartiets suksess på langt nær bare skyldes Trygve Slagsvold Vedums vinnende vesen og hans ekstremt rendyrkede kamp for distriktene og mot både by-eliter og avgifter.

Den langsomme sentraliseringen som stort sett har gått uforstyrret i mange tiår, har i de siste årene fått noen små dytt av dagens regjering. Det har ført til at Sp-ledelsen med troverdighet har kunnet tegne bildet av en sentraliserende regjering.

Avisa Nationen har i de siste ukene hatt en artikkelserie der det er satt tall på utviklingen. 237 kommuner har mistet statlige arbeidsplasser i de årene Solberg-regjeringen har styrt. Landbrukspolitikken har ført til at det er forsvunnet arbeidsplasser i 241 kommuner. Bare for å nevne noe.

Det spesielle med Nationens reportasjer er at de går ned på kommunenivå og dermed fanger opp sentralisering innenfor regionene. I et overordnet perspektiv viser nøkkeltall om sysselsetting, verdiskaping og kommuneøkonomi at det går veldig bra i distrikts-Norge.

Det er også lett å finne distriktsbyer og -steder som har fått mer livskraft i de siste årene, men det har ofte skjedd på bekostning av de enda mindre stedene rundt.

Sentraliseringsagenter

Dersom man kombinerer Nationens detaljerte fakta om sentraliseringen fra de mest spredtbygde strøk med noen av regjeringens mest synlige reformer, er det ikke tvil om at de fire regjeringspartiene i dag i distriktene oppfattes som rene sentraliseringsagenter.

Nærpolitireformen har styrket politiets beredskap, men den har bidratt at det er blitt færre politimenn på jobb både i politi- og lensmannsdistrikt. Påstanden om at man måtte legge ned noen lensmannskontorer for å styrke de som ble igjen, har foreløpig vist seg å være gal.

Regjeringen har også satt ned en domstolskommisjon som skal se på effektivisering og sentralisering av domstolene. Der er det ikke kommet noen forslag ennå, men det betyr bare at absolutt alle byer som har litt mindre domstoler frykter nedlegging.

I tillegg kommer kommune- og regionreformen. Det er den som gir grunnlag for spådommen om at konfliktnivået rundt sentralisering heller vil ble større enn mindre i tiden som kommer.

Statsminister Erna Solberg benyttet nemlig en presselunsj i Arendal på mandag til å forsterke trykket mot de kommunene som i forrige stortingsperiode nektet å slå seg sammen med naboen.

Hun snakket om all den faglige styrken kommuner med mindre enn 5000 innbyggere ikke kan få, og hun trakk frem et kart som viste at de mest livskraftige kommunene langs kysten har skjønt hvorfor kommunesammenslåing er riktig, mens de aller fleste kommuner i innlandet og i Nord-Norge ikke har skjønt det.

Hensikten var åpenbart å forsterke trykket for å få til nye kommunesammenslåinger.

Lufte ambisjoner

Kommunalminister Monica Mæland har gjort det samme i de siste månedene: Snakket stadig mer om at det må komme nye sammenslåingsrunder. Virkemidlene for å få det til kommer foreløpig ikke, og det er fordi Høyre-strategene tenker at det er bedre å lufte ambisjoner enn å fremme kontroversielle tiltak.

De har sett at velgerne i sentrale strøk liker at Høyre står på for å modernisere Norge, og en viktig del av moderniseringen – sett med byvelgernes øyne – er å få nye og større kommuner.

Da får de ikke bare sterkere faglige miljøer innenfor de mest utsatte tjenestene som barnevern og helse- og støttetjenester på skolene, de får også en velferdstjeneste der det kan være mulig å få til et større mangfold enn i dag – gjerne ved hjelp av private tilbydere.

Enkelt sagt: Erna Solberg og Monica Mæland byr Trygve Slagsvold Vedum opp til dans, og han er mer enn villig.

Riksvalgkampen domineres nå av spørsmålene om bompenger/klima og Frps retorikk, men i de lokale valgkampene er temaet vel så ofte sentralisering.

Det interessante er at Høyre som parti ikke har så mye å tape på å løfte Senterpartiets saker i valgkampen. Konsekvensen kan bli at Sp blir større enn det ellers ville ha blitt, men Høyre kommer ikke til å tape så mye. Det er Ap, Frp og KrF som mister flest velgere til Sp.

Dessuten er det et kommunevalg, og da er ikke bare valgoppslutningen viktig. Det betyr også mye hvordan ordførerdragkampene etter valget ender. Og der er situasjonen ganske annerledes enn i rikspolitikken.

Mens Høyre i et Stortingsvalg åpenbart ville tape på å svekke sine samarbeidspartnere Frp og KrF, er det aller viktigste i et kommunevalg at Ap blir svekket.

Det finnes en lang rekke kommuner der Ap nå risikerer å miste ordfører-makten. Noen få steder til SV/Rødt eller MdG, men langt flere steder til Senterpartiet og Høyre.

Selv da Sp hadde langt mindre oppslutning enn det kommer til å få i år, endte partiet opp med mange ordførere fordi partiet var plassert i midten og kunne forhandle til begge sider.

Nå er partiet klart rødgrønt i rikspolitikken, men lokalt kan det fortsatt lage allianser i alle tenkelige politiske retninger. Det kan alle de andre partiene også.

Kaste ut Ap-ordførere

Derfor er det lett å se for seg at Sp i mange kommuner vil benytte sin styrke og Aps svakhet til å kaste ut Ap-ordførere og å sette inn seg selv i stedet.

Alternativt gjør man en avtale med Høyre, og lar til og med Høyre få ordføreren, dersom Sp får varaordføreren. Høyre kan selv med et dårlig valg få langt flere varaordførere og noen flere ordførere enn de har i dag som en følge av at Sp styrker seg.

Slik Sp-strategene tenker nå, bryr de seg ikke om at et for utstrakt Høyre-samarbeid i kommunene, kan svekke kampen mot Høyre i rikspolitikken. Sp er jo den sterkeste forsvareren av lokalt selvstyre – da må også deres egne lokallag få gjøre som de vil.

Og det de vil, er å få makt.