– Sp la frem en langtidsplan som ikke var finansiert

Før helgen uttalte Liv Signe Navarsete (Sp) til Dagens Perspektiv at «Forsvaret i dag ikke er sterkt nok».

Uttalelsen kom etter at en undersøkelse gjennomført av Opinion for Folk og Forsvar viste at bare 37 prosent av befolkningen mente kvaliteten i Forsvaret var god. For to år siden var det 46 prosent som mente det samme.

– Senterpartiet meiner at Forsvaret må styrkes betydelig, og dette må gjøres nå, ikke om ti eller femten år fram i tid, sier Navarsete som sitter i utenriks og forsvarskomiteen.

Hun forklarer at under håndteringen av Langtidsplanen for Forsvaret var Senterpartiet det eneste partiet som tok til orde for at Norge måtte møte sine forpliktelser overfor NATO om å øke bevilgningene til Forsvaret slik at forsvarsbudsjettet når 2 prosent av BNP.

Nå hevder Høyre at Senterpartiet la frem en langtidsplan som ikke var finansiert og at det er snakk om en underdekning på 20-30 milliarder kroner.

– Navarsete har så pass lang erfaring fra det forsvarspolitiske at hun vet at ubåter, kampfly og nye overvåkningsfly lar seg ikke få på plass over natten. Det er lang leveringstid og de er tatt i bestilling, sier Elvenes som sitter i justiskomiteen.

Vil gjenoppbygge

Halvparten av de spurte i undersøkelsen syns også at forsvarsbudsjettet er for lite, viser en undersøkelse fra Folk og forsvar.

– Jeg tror folk har fått med seg det Forsvarssjefen har sagt tingenes tilstand i Forsvaret: at Forsvaret var på vei inn i en styrt avvikling grunnet underfinansiering over flere år. Det har opinionen fått med seg, men jeg tror også de har fått med seg at denne regjeringen har bevilget vesentlige og langt større summer til Forsvaret – nedbyggingen er nå i ferd med å bli snudd til en gjenoppbygging, sier Elvenes.

Han påpeker også at rapporten ikke inneholder noe nytt. Ifølge Elvenes har det ikke vært sammenheng mellom den strukturen Stortinget har vedtatt og den bevilgningen som har blitt gitt.

– Derfor er det tilført 180 milliarder kroner mer til Forsvaret i langtidsplanen som denne regjeringen fikk flertall for på Stortinget.

Forsvarssjefen har påpekt i SIN årsrapport at den operative evnen i 2017 vil bli bedre som en konsekvens av de økte bevillingene.

Hyperavanserte trusler

– Det er påtakelig at det er først når Senterpartiet er i opposisjon at de er villige til å øke Forsvarets budsjett. De hadde åtte år og et betydelig økonomisk handlingsrom. Det vart ikke benyttet til Forsvaret. Det var kun Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet som hadde svakere budsjettutviklingen enn Forsvarsdepartementet sitt budsjett, sier Evenes.

Han mener Senterpartiets forsvarspolitikk er «frikoblet» fra de sikkerhetspolitiske analysene og de fagmilitærene rådene som regjeringen baserer sin forsvarspolitikk på.

– Det er slett ikke sikkert at styrkeforholdet mellom forsvarsgrenene i fremtiden vil være det samme som i dag. Vi står overfor helt andre trusler. Som for eksempel cybertrussel. En kritisk norsk infrastruktur kan bli slått ut uten at det i det hele tatt har vært en utenlandsk soldat på norsk jord. Da må man skru sammen et forsvar som kan være i stand til å håndtere dagens hyperavanserte teknologitrussler, understreker Evenes.

For å møte disse nye truslene ønsker Høyre blant annet å styrke cyberforsvaret og ivareta Norges rolle som «NATO i Nord» - NATOs ører og øyne.

– Kontroll, varsling og etterretning, slik at vi kan oppdage en trussel på et tidlig tidspunkt og avskjære den. Det er blant annet derfor vi investerer i kampfly, overvåkningsfly og ubåter. Det er viktig å ha et militært forsvar som kan avskjære langtrekkende presisjonsmissiler som kan avfyres mot Norge på flere 100 mils avstand. Da må vi ha militær evne til å avdekke det.

Et annerledes forsvar

Evenes forklarer at Norge fremdeles trenger de tradisjonelle soldatene som er i god fysisk form, men understreker at det er ikke i tvil at det Forsvaret vi har i dag er langt mer teknologisk avansert enn det forsvaret vi hadde for 40 år siden.

– Man trenger lengre tid for å lære opp soldatene, mange av soldatene sitter i spesialiststillinger og forsvaret må også ha fast tjenestegjørende personell som kan håndtere de teknologiske utfordringene som forsvaret er stilt overfor, sier Evenes.

Han tror våpenteknologien er i rivende utvikling og dette er noe vi kommer til å se mer av fremover.

– Forsvaret vil bli mer teknologisk høyintenst, alt tyder på det, avslutter han.