Aktuelt
Sp vil ha lønnsfrys for toppledere i staten
Nav-sjef Sigrun Vågeng tjente mer enn to millioner kroner i fjor. Nå vil Senterpartiet fryse lønna til statsansatte toppledere som henne, skriver Klassekampen.
Høytlønte sjefer i staten skal ikke ha høyere lønnsvekst enn trygdede. Det er blant forslagene i Senterpartiets alternative statsbudsjett, skriver Klassekampen.
Senterpartiet er kritisk til høye topplederlønninger i staten og foreslår å fryse lønningene til alle statsansatte som tjener mer enn 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det tilsvarer en årslønn på 1 437 000.
Et politisk signal
– Nå har det vært snakket nok om at lønnsforskjellene blir for store, og det er på tide å ta tydeligere politiske grep, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen.
– 1,4 millioner kroner er fortsatt en veldig, veldig høy lønn, og mer enn en statsråd. Selv om forslaget ikke vil innebære de store pengesummene, sender det et viktig politisk signal om at offentlig sektor ikke skal ha en lønnspolitikk som øker forskjellene, sier Sp-lederen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Stor lønnsvekst
Senterpartiets forslag innebærer at Sigrun Vågeng vil være blant dem som må klare seg uten lønnspålegg. Det ville neppe bety noen akutt økonomisk krise for Nav-direktøren. Med en lønn på drøyt to millioner kroner i fjor ligger hun trygt plassert på en liste over høytlønte statsansatte som Klassekampen publiserer i dag.
Vågeng ligger imidlertid langt bak Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen, som står med en inntekt på nesten 6,3 millioner kroner, og Avinor-sjef Dag Falk-Pedersen og direktør Ingrid D. Hovland i Nye Veier, begge med en inntekt på nesten fire millioner.
Statsansatte direktører i virksomheter som er utskilt som egne selskaper, vil imidlertidig ikke bli rammet av Senterpartiets forslag, fordi deres lønninger blir fastsatt av selskapenes styrer, påpeker Klassekampen. Senterpartiet ønsker imidlertid også en politisk styring av hvor mye lederne i disse selskapene tjener.
En rapport fra Riksrevisjonen som ble offentliggjort onsdag, viser at lederlønningene i halvparten av de statlige selskapene som ble undersøkt, har økt vesentlig mer enn den generelle lønnsveksten, skriver Klassekampen.