– Spredt brannslokking fra regjeringen

Satsing på psykisk helse i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig, mener Mental Helse.

– Dette er kun spredt brannslokking fra regjeringens side. De deler ut noen millioner gjennom i all hovedsak midlertidige tilskuddsordninger for psykisk helse. Det dekker ikke behovet som vi ser for en varig styrking av psykisk helsevern, sier landsleder Jill Arild i Mental Helse i en omtale av budsjettforslaget på organisasjonens nettsider.

Regjeringen foreslår flere midlertidig ordninger for å håndtere utfordringene under koronapandemien. Mental Helse er skeptisk til måten dette gjøres på og frykter at etableringen av så mange tilskuddsordninger tar ressurser fra dem som trenger hjelp.

Alt skal administreres, søknader skal behandles og det skapes byråkratiske løsninger, advarer organisasjonen.

Frykter økte forskjeller

Landsleder Jill Arild mener kommunene trenger tydelige verktøy og rammer. Hun påpeker at det er store geografiske forskjeller og frykter at nye tilskuddsordninger bare vil bidra til at forskjellene i tilbud på psykisk helsefeltet blir større.

– Det vi trenger er en opptrappingsplan for psykisk helse nå, vi trenger varig styrking av barne- og ungdomspsykiatrien og DPS’er. Vi trenger fagfolk til å drive både med forebygging og behandling, og folk må få hjelp der de bor, fortsetter Jill Arild.

Rask psykisk helsehjelp

Regjeringen har i budsjettforslaget satt av 150 millioner kroner til styrking av eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid. Mental Helse forventer at noe av dette går til Rask Psykisk Helsehjelp, et kommunalt lavterskeltilbud som kan vise til svært gode resultater.

– Vi har behov for lavterskeltilbud hvor folk som sliter psykisk kan gå uten at de trenger henvisning fra fastlegen. Slike tilbud som «Rask psykisk helsehjelp» vil lette det økende presset mot spesialisthelsetjenesten, sier Arild.

Les også: Rask psykisk helsehjelp: Seks av ti ble friske på et halvt år

Skeptisk til kampanje

Regjeringen ønsker også å bruke fem millioner på en nasjonal folkehelsekampanje for å styrke befolkningens kompetanse på psykisk helse og forebygging av psykiske plager og rusproblemer.

Mental Helse stiller spørsmål ved dette tiltaket og påpeker at det allerede finnes en årlig folkehelsekampanje for psykisk helse med nøyaktig samme oppdrag, nemlig «Verdensdagen for psykisk helse». Denne kampanjen er finansiert over statsbudsjettet og driftet av Mental Helse og går over fire uker på høsten.

– Bør man ikke styrke det man allerede holder på med på dette området? spør Jill Arild.

– Også i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord var det foreslått en kampanje som vi ikke har sett noe til. Denne satsingen bør samles og styrke en kampanje som engasjerer tusenvis av mennesker hvert år og som kan vise til gode resultater, sier hun.

Psykisk helse i skolen

Mental Helse er positive til at det settes av 30 millioner kroner til psykisk helse i skolen. Organisasjonen påpeker samtidig at det er viktig å styrke helsesykepleierne og gi dem gode verktøy for å håndtere det trykket de nå opplever.

– Vi har fått avslag fra Helsedirektoratet hele fire ganger på søknad om å innføre verdens beste program for psykisk helse i skolen – YAM. Et program som er forskningsbasert og som virker, sier Jill Arild.

– Elever som har gjennomført dette, opplever opp til 50 prosent reduksjon av depresjon og selvmordstanker. Vi må gjøre mer av det som faktisk virker, sette i verk varige tiltak og ikke smøre penger tynt utover tiltak som ikke virker, sier landslederen i Mental Helse.