Sprikende lønnsomhet i velferden

En rapport fra Menon utført på oppdrag av NHO Service og Handel viser at den private delen av helse- og omsorgssektoren er svært variert.

Mens de private klinikkene kunne smykke seg med en driftsmargin (resultatets andel av omsetningen) på 9 prosent i 2017, hadde asylmottakene et negativt resultat.

Riktignok kommer dette etter noen rekordgode år for bransjen. Etter en gjennomsnittlig driftsmargin for de 61 aktive selskapene som drev med asylmottak i 2016 på hele 12 prosent, falt omsetning, resultat og utbytte som en stein i 2017.

A Flourish data visualization

Lei mas om velferdsprofitører

Bakgrunnen for rapporten er venstresidens økende kritikk av profitt i velferden.

Ifølge leder i NHO Service og Handel, Anne Cecilie Kaltenborn, slår rapporten hull på profittmytene om bransjen. Hun mener det er feil at det er veldig lukrativt å drive disse tjenestene for det offentlige.

– Vi opplever en stadig mer polarisert debatt og påstander om store gevinster i velferden som må korrigeres med fakta. Det er et feilaktig inntrykk der ute om det er veldig lukrativt å drive disse tjenestene for det offentlige, sier Kaltenborn.

Menon har i rapporten analysert 2200 AS og stiftelser som leverer årsregnskap til Brønnøysundregisteret.

Hovedinntrykket i rapporten er at marginene i bransjen er vanlige, men med store forskjeller.

Menon har også dokumentert at det meste av overskuddet som skapes i bedriftene kanaliseres tilbake til drift og utvikling.

Til sammen betalte disse selskapene over 460 millioner kroner i selskapsskatt i 2017, mens det ble tatt 353 millioner kroner i utbytte.

Det meste av utbyttet kom fra private sykehus og klinikker som altså er det overlegent største og mest lønnsomme området totalt sett. Tar man høyde for at det er flere aktive selskaper i denne kategorien, er det eldreomsorg som har den mest dominerende posisjonen.

Grå stær som melkeku

Spørsmålet er hvordan dette vil se ut fremover.

Tall fra Helseatlaset viser at mange av de mest lukrative avtalene som de private klinikkene har med det offentlige - utføring av enkel dagkirurgiske inngrep, kan stå for fall.

I hvert fall har den offentlige delen av helsetjenesten kuttet på en del inngrep.

Men den kanskje største dagkirurgiske melkekua for de private klinikkene er aldersbetinget grå stær.

En fordunkling av øyets linse fører til nedsatt syn. For de fleste skjer dette som en del av aldringsprosessen. Ubehandlet fører grå stær til blindhet.

Operasjonen går ut på at den gamle linsen på øyet erstattes av en kunstig linse. Man har krav på denne operasjonen når synet på det beste øyet er svakere enn 50 prosent av normalsynet.

I 2017 ble det utført over 41.000 grå stær-operaasjoner. Dette er i særstilling det mest utførte inngrepet i Norge.

Neste på listen er behandling mot hemoroider med bare 10.000 inngrep per år.

I motsetning til mange av de andre dagkirurgiske inngrepene er andelen som utføres av private nesten 50 prosent.

Bedriftshelsetjeneste på vei opp

Markedet for bedriftshelsetjeneste er blant de mindre lukrative målt etter driftsmargin som i 2017 lå på 3 prosent.

Men her har likevel utviklingen vært interessant. Tallene til Menon peker på en eksplosiv vekst i antallet aktive selskap i 2017. Mens det var i overkant av 80 selskaper i 2015 og 2016 spratt det plutselig opp til 126 i 2017.