Statnett med strømsjokk til kraftkrevende industri

Alt skal elektrifiserers - helst samtidig. I presset for å bygge ut kapasitet, øker Statnett kostnadene for industrien. Hydros konsernsjef Hilde Marie Aasheim har bedt om stans i utviklingen. Selskapets verk på Vestlandet kan få fire ganger høyere kostnader.

– Dette tok vi ikke høyde for da vi gikk inn for å gjennoppbygge på Husnes i 2017, sier tillitsvalgt Ørjan Norman.

Det er ventet at Statnett skal ta en avgjørelse om kostnadene skal videre opp nå i juni. All kraftkrevende industri følger spent med.

• Det elektriske samfunnet. Stadig flere ting og områder skal elektrifsereres. Grønn kraft er konkurransefortrinn og kampen om den reneste strømmen blir stadig hardere.

• Hvem skal ha kraften? Industrien har hatt gode avtaler om billig strøm i en årrekke. Når settes avgiftene opp mens krisen herjer.

• Hvem skal betale? Hydro får trolig 250 millioner høyere kostnader etter tarifføkning. Det kunne vært 100 kroner per husholdning.

• EØS. Hydro mener EØS-regelverket ikke utnyttes til fulle.

Rammer vilkårene

Sist uke fikk oljebransjen gunstigere rammevilkår for sikre fremtidige investeringer. Men norsk industri består av mer enn olje. I en kronikk i Aftenposten advarte Hydrosjef Hilde Marie Aasheim mot å endre på rammevilkårene for kraftforedlende industri midt i krisen:

«Aluminiumsmarkedene har kollapset. Kunstig åndredrett gis til våre handelspartnere og bidrar til av overproduksjon tårner seg opp. Det vil kase lange skygger inn i årene som kommer».

Hydro har investert 19 milliarder kroner i de norske metallverkene fra 2012 til 2020. Produksjonen av aluminium har samtidig økt med over 40 prosent.

– Disse investeringene er vedtatt med langsiktig tidshorisont fordi vi tror på nye hundre år med norsk industriproduksjon basert på fornybar kraft, ledende teknologi, og ikke minst forutsigbare rammevilkår, sier kommunikasjonssjef for energisaker i Hydro Øyvind Breivik.

Kraftkamp

Den kanskje viktigste grunnen til at norske industribedrifter klarer å konkurrere med utlandet, er ren og billig kraft. Kraft av vann eller vind er hovedingrediensen i nye visjoner om tiden etter oljen også.

Industrien har visst å benytte argumentet. Det er gått ni år siden regjeringen Stoltenberg fikk ESA med på at industrien skulle få fortsette med sine lukrative kraftavtaler med store rabatter - såkalt industrikraft, til en verdi på 20 milliarder kroner.

Men siden den gang har enkelte ting endret seg. Nå er det ikke bare industrien som skal ha strøm. Det skal elbilene, elferjene, datasentrene og norsk sokkel også.

Omleggingen krever store investeringer for nettselskapene, som nå har begynt å skyve det over på industrien.

Det er bakgrunnen for at Statnett siden 2018 har jobbet med å innføre en ny tariffmodell - en form for nettleie for virkelig store strømkunder som nettselskapene henter inn for å betjene investeriner og dekke kostnader til drift og vedlikehold av nettet.

Kraftig økte kostnader

Hydro anslår at dersom planene blir vedtatt, vil kostnadene til Hydros aluminiumverk på Vestlandet firedobles og totalt øke med om lag 250 millioner kroner per år, sammenlignet med 2018-nivå.

– Dette er kostnader som slår rett inn på bunnlinjen til fabrikkene ettersom vi opererer i internasjonale markeder hvor særnorske kostnader ikke kan sendes videre til kundene, sier Breivik.

I 2018 vedtok Statnett en tilstramming som koster Hydro rundt 50 millioner kroner per år fra 2019. Høsten 2019 vedtok de en ytterligere innstramming på 90 millioner kroner pr år med virkning fra 2020, og for 2021 ønsker de å vedta enda en innstramming som totalt vil bety 250 millioner kroner per år sammenlignet med 2018-nivå. Det er ventet en avgjørelse på dette nå i juni.

Også Ørjan Norman som er tillitsvalgt gjennom IndustriEnergi ved Hydros verk i Husnes, slår alarm.

– For oss er det helt klart kritisk, sier han.

– Når det viser seg at Statnett finner ut at de vil forandre på hva de mente og som styret vedtok og man sendte ut pressemeldinger om - at kraftkrevende industri er en stabiliserende og viktig faktor i strømnettet, så reagerer vi jo.

Aluminumproduksjonen på Husnes hadde røde tall i første kvartal - delvis preget av koronakrisen. Kraft står for om lag 35 prosent av produksjonskostnadene. Ifølge Norman forsterkes disse tallene av tarifføkningen

– I dagens markedssituasjon må rammevilkårene våre være minst på høyde med konkurrentenes hvis vi skal klare oss, sier han.

Norman peker videre på det grønne trumfkortet. Hydros vannkraftbaserte aluminumsproduksjon er grønnere enn konkurrentenes som kanskje fremstilles med kullenergi.

– Statnett er eid av staten, men her ser de ut til å ta et bedrifstøkonomisk og ikke samfunnsøkonomisk standpunkt, sier han.

Taktskifte for investeringer

Statnett jobber på spreng for å skape det elektrifiserte landet. Behovet for høyere kapasitet i strømnettet er økende. Bare i Bergensregionen er det varslet en dobling av dagens forbruk når sokkelen skrur på bryteren.

– Etter mange år med svært lave investeringer har det de siste årene vært nødvendig å øke investeringene i strømnettet for å sikre god forsyningssikkerhet i strømnettet i hele landet og legge til rette for nytt forbruk og ny produksjon, forklarer kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje.

Han forteller at selv om tariffen har økt de siste årene, har Statnett samtidig flatet ut tariffsatsen fra inneværende år. Og det jobbes med en ny tariffmodell som sikrer jevnere tariff for industriforbrukere.

– Industri har så langt hatt en rabatt som har variert betydelig og vært på inntill 90%. Nå sikrer vi at den blir lik, og for 2020 er tariffrabatten for industri på maksimalt 60%, sier Gilje som etter å ha drøftet modellen med kundene oppfatter at det er forståelse og askept for modellen.

– Selv om det er noe uenighet rundt størrelsen på rabatten, sier han.

Fordeling av byrden

Hydrosjef Hilde Marie Aasheim ønsker at Statnett utnytter det handlingsrommet som finnes innenfor EØS-regelverket. Ifølge Hydro er det mulig å bidra til at den norske kraftforedlende eksportindustrien holder seg konkurransedyktig.

– Et noe lavere bidrag fra industrien for å dekke kostnadene til Statnett vil kunne ha marginal innvirkning på nettleien til alminnelig forsyning, sier Breivik.

Han mener det vil koste om lag 50 til 100 kroner per husholdning å la industrien slippe billigere.

– Vi erfarer at aluminiumsindustri i for eksempel Tyskland og Frankrike står overfor en langt mer industrivennlig tariffpraksis, der slik industri gis en betydelig høyere tariffreduksjon. Praksisen i Tyskland er også forankret i offentlig regelerk, sier han.

Statnett minner om at industrien fortsatt skal ha lavere satser.

– Strømnettet er et spleiselag, og industrien må betale sin del. Basert på nytten for nettet har industri hatt til dels betydelige rabatter, og det er viktig å understreke at industrien fortsatt skal ha lavere tariff. Redusert nettleie vil fortsatt bidra til at industri med stort strømforbruk får gode vilkår. Dette er viktige kunder for kraftsystemet og ikke minst for samfunnet, sier Gilje i Statnett.

Utnytte handlingsrommet

Fordelingen av kostnadene er krevende politisk. Svært få politikere vil stå frem og forsvare høyere nettleie til velgerne - en avgift som allerede har økt betydelig under Erna Solbergs regjeringstid.

Ruth Grung sitter i Energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet.

– For oss er det derfor ingen motsetning mellom å sikre gode rammebetingelser for industrien, og holde nettleien for forbrukerne på et lavest mulig nivå, sier hun og forteller at Ap ønsker å se på handlingsrommet i EØS-avtalen, og bruke dette til å legge til rette for tariffer som bygger opp om det grønne skiftet og norsk industri.

Grung har advart mot mangelen på fornybar energi som vil oppstå når samfunnet, industrien og norsk sokkel skal elektrifiseres samtidig.

– Arbeiderpartiet er bekymret for økningene i tariffen for kraftkrevende industri de siste tre årene. Dette er store kunder som i dag bidrar betydelig til å dekke våre felles nettkostnader. Økningen kan føre til at kundene kobler seg fra strømnettet, sier hun.

Å bygge en tilhørende vindpark ligger for eksempel inne i planene til det store batterifabrikk-prosjektet i Rana.