Statsråder på syndebukk-jakt

Mediedynamikk er det ikke alltid lett å forstå seg på. I de siste ukene har det vært massiv oppmerksomhet rundt en togreform som ble vedtatt for flere år siden, og der det strengt tatt ikke har skjedd noe nytt på mange måneder. Med det ene unntaket av at NSB har skiftet navn til Vy.

Det har strengt tatt lite med selve togreformen å gjøre, men det har ført til så mange debatter, og så mye god satire at det også er blitt fornyet oppmerksomhet om fornuften i at regjeringen og stortingsflertallet har dannet flere nye spesialiserte etater og selskaper. Regjeringens hensikt er å gjøre ansvarsforholdene mer oversiktlige, og å gjøre det lettere å få til konkurranse om togtilbudet.

Underkommuniserer

Foreløpig kan det konstateres at målet om mer oversiktlighet ikke er nådd. Noe som ble glimrende illustrert denne helgen da samferdselsminister Jon Georg Dale kastet seg inn i debatten om den dårlige sovevognkapasiteten. Ettersom flyskammen brer seg, er det stadig flere som ønsker å ta nattog til Trondheim, Bergen, Stavanger og København, men de får det ikke til – enten fordi tilbudet ikke er der, eller fordi alle sovekupéer er opptatt.

Frem til denne helgen har Vy svart på kritikken ved å vise til at det ikke er de som har ansvaret. Det er Jernbanedirektoratet – under styring av samferdselsministeren – som må bestille flere nattvogner, dersom problemet skal løses. Selskapet Norske Tog må skaffe til veie vognene.

Nei, det er feil, tvitret Dale søndag. Vy kan på egen hånd sette opp flere sovevogner på natt-togene. Selskapet kan leie inn, eller kjøpe, vognene. Samferdselsministeren lot det ikke være tvil om at Vy har misforstått ansvarsforholdene i reformen som nettopp skulle avklare slike ting.

Om Vy-ledelsen ble forbannet på statsråden, er det lett å forstå. Statsråden underkommuniserer nemlig at hans innføring av fri konkurranse tvinger Vy til å følge bedriftsøkonomiske kjøreregler – samtidig som alle natt-tog tilbud i Norge er sterkt subsidiert. Vy setter bare opp det tilbudet selskapet får betalt for å kjøre. Den bedriftsleder finnes ikke som frivillig vil utvide et veldig dyrt tilbud med relativt lav inntjeningsmulighet.

Aktøren som åpenbart må gjøre noe for å bedre nattog-tilbudet er regjeringen. Dale kan når som helst be Jernbanedirektoratet om å kjøpe flere plasser av Vy – altså øke subsidiene, men det ønsker han ikke. I hvert fall gjør han ikke det så lenge Regjeringen kan slå seg til ro med at det er det hardt omdømme-rammede Vy som får skylden også for at nattoget er fullt.

Dannelse og høyere utdannelse

Dale er ikke alene om å finte ut aktører som er mer eller mindre frittstående, men som jobber i et system der det er et samfunnsansvar som skal forvaltes.

Iselin Nybø, statsråden med ansvar for forskning og høyere utdannelse, har ved flere anledninger ment noe om styringen av Nord Universitet. Da det i vinter ble slått alarm om at universitetet slet med å få et så høyt faglig nivå at det tilfredsstiller kriteriene for å være universitet, dro Nybø til Bodø på et uanmeldt besøk for å understreke kvalitetskravene. Rektor trakk seg, og det ble laget ny plan for å sikre et bærekraftig og faglig sterkt universitet.

I den planen er det lagt opp til å legge ned flere campuser på Helgeland og nord i Trøndelag. Det har skapt et salig rabalder – ikke minst i Namsos der det både er et viktig farmasimiljø som jobber opp mot havbruksnæringen, og en sykepleierutdanning som er viktig for opprettholdelsen av sykehuset i byen. Venstre-leder Trine Skei Grande har sine røtter i Namdalen og partiet har også en stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag. Begge har gitt inntrykk av at regjeringen vil sette ned foten, dersom Nord Universitet går videre med planene om å legge ned campusen i Namsos. De viser til at Iselin Nybø i forrige uke sendte et brev til universitetsstyret der hun minnet dem om at de også har ansvaret for utdanning i regionene. Nybø sier selv at hun ikke gjorde noe annet enn å minne styremedlemmene om at det er nødvendig å ha to tanker i hodet på en gang, men hun blir tolket som om hun allerede har sagt nei til planene.

På direkte spørsmål, derimot, sier både hun og statsminister Erna Solberg at de ikke skal blande seg opp i styring av Universitetet.

Flere styremedlemmer har sagt offentlig at de synes regjeringens innblanding er vanskelig. De oppfatter ikke Nybøs involvering som en nyttig påminnelse, men mer som beskjeder om å ta hensyn som de selv mener er uforenlige. Skal de tilfredsstille kvalitetskravene, mener de det er nødvendig å redusere ressursbruken der den gir minst forskningsmessig avkastning. Da må de fjerne undervisningstilbud noen steder.

Nybø har ikke brutt noen formelle regler, men også hun underbygger inntrykket av en regjering som er godt fornøyd med å la all verdens fristilte og uavhengige aktører foreslå upopulære kutt og struktur-rasjonaliseringer. Ikke bare gjør de jobben. Regjeringen kvier seg heller ikke for å legge skylden på dem når det virkelig røyner på.

Vrir seg unna

Slik det stadig gjøres i sykehussektoren. Der er det nedleggelser av fødeavdelinger på Nord-Møre og på Helgeland som for tiden skaper størst bruduljer. Bunadskledde demonstranter har klart å gjøre aksjonen mot et redusert fødetilbud til en nasjonal happening. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fronter aksjonistene i Stortinget – senest onsdag stilte han opp i bunad under spontanspørretimen.

Statsminister Erna Solbergs første svar til Slagsvold Vedum var at de rødgrønne i sin tid la ned flere fødeavdelinger enn det hennes regjering har gjort. Dessuten er fødselsomsorgen på andre områder blitt bedre, fordi det er kommet flere jordmødre inn i kommunene. Hun vrir seg unna det som skjer nå – også fordi det i stor grad er de uavhengige helseforetakenes ansvar. Helt siden 2001 har det vært fast praksis at ulike regjeringer har latt uavhengige foretaksstyrer stå for den sentraliseringen Høyres og Aps ledende politikere ønsker, men som de ikke har politisk kraft til å gjennomføre.

Når protestene kommer, retter de seg mot regjeringen, men også mot byråkratene som gjør jobben for dem. Belastningene på sykehusdirektører og styrer blir så stor at mange av dem gir opp – eller blir kastet. Den siste direktøren som ble sparket var Espen Remme i Møre og Romsdal.

Kanskje var han ikke flink nok– sannsynligvis ble han et offer for at han måtte håndtere et umulig krysspress politikerne har satt ham i.

Det hadde vært interessant om noen av de byråkratene som tar, og blir pådyttet, politisk ansvar sto frem og fortalte hvordan det føles. Da kan det hende at regjeringen hadde fått enda større problemer enn den allerede har.

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand-philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.