– Stengte grenser og kontroller er årsaken, ikke signal og symbolpolitikk

Torsdag meldte Utlendingsdirektoratet (UDI) at det kom 3.460 asylsøkere til Norge i 2016.

Det er det laveste tallet på nesten 20 år, ifølge UDI. Samtidig har 12.700 asylsøkere fått opphold, noe som er ny rekord, skriver NTB.

– Dette så vi komme, da grensene ble stengt på Balkan tidlig i mars i fjor, sier generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere til Dagens Perspektiv.

• Les også: Det har ikke kommet færre asylsøkere til Norge siden 1997 - beholder beredskapen

Hun forklarer at etter EU-Tyrkia-erklæringen trådte i kraft 20. mars 2016, har fluktruten fra Tyrkia via Hellas og nordover i Europa via Balkan vært mer eller mindre stengt.

Asylsøkerne som kom i fjor, var fra vel 100 ulike land, men flest kom fra Eritrea (586), Syria (529) og Afghanistan (373), melder UDI.

– Disse tallene viser at det er stengte grenser og grensekontroller – og ikke signal- og symbolpolitikk som er avgjørende, påpeker Austenå.

– Listhaug med uriktige påstander

Ved utgangen av fjoråret bodde det 13.500 asylsøkere fra 52 ulike land på mottakene rundt om i landet. Det er godt under halvparten så mange som i starten av januar i fjor.

– Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er personlig ansvarlig for at mange hundre syriske flyktninger ble nektet realitetsbehandling av sine saker i Norge i 2016 og har måttet sitte uvirksomme i norske mottak i over ett år, sier Austenå.

• Les også: Ber kommunene bosette 13.000 flyktninger i 2017

Listhaug har insistert på signalpolitiske vedtak om at alle som kom til Norge over Storskog trygt kan returnere til Russland og få sin asylsøknad behandlet der.

– Dette har aldri vært riktig og er noe som UNHCR har kritisert. Hun har kommet med uriktige påstander om enslige mindreårige som tvangssendt til Norge for at familien skal komme etter på familiegjenforening og insistert på at fengsling av barn er riktig og nødvendig, sier Austenå.

Polarisert retorikk

Statsminister Erna Solberg understreket i sin nyttårstale i 2016 betydningen av hverdagsintegrering av alle dem som kom til Norge i 2015 og som skal bli her.

• Les også: Statsbudsjettet: Dyrere for kommunene å bosette mindreårige asylsøkere
• Les også: Må ta 35 prosent av regningen: Kommuner taper på statlige asylmottak

– Statsministerens oppfordring er i liten grad fulgt opp av statsråden med ansvar for integrering. Listhaug er mer opptatt av en polarisert retorikk med henne selv i sentrum, enn å bidra til best mulig rettssikkerhet for asylsøkere og en mest mulig saklig og opplyst politisk debatt om asyl- og flyktningspørsmål, sier Austenå.

Hun mener Listhaug har brukt lite tid og krefter på å snakke opp alt det gode bosettings- og integreringsarbeidet som skjer lokalt, i samarbeid mellom kommuner, frivillighet og næringsliv.

Godt mottaksapparat

Generalsekretæren i NOAS mener at Norge i utgangspunktet har et godt mottaksapparat for asylsøkere. Problemet er derimot at de politiske vedtakene som ble gjort i løpet av 2015 og 2016 er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, mener hun.

– De svekker den enkel asylsøkers rettssikkerhet, sier Austenå.

Hun viser til eksempler på dette da Stortinget i panikk i november 2015 vedtok at Russland er et trygt returland for alle asylsøkere som kom over Storskog og at det til da uavhengige klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) skulle underlegges politisk styring fra Justisdepartementet.

– At Listhaug i løpet av nesten hele 2016 nektet å etterkomme oppfordringer fra UDI, UNE og Politiets utlendingsenhet om at syriske flyktninger ikke kunne returneres til Russland og at de måtte få sin asylsøknad behandlet i Norge, er et annet eksempel, sier hun.

Et tredje eksempel er hvordan Stortinget, etter forslag fra regjeringen og som eneste land i Europa, har vedtatt at det fra i høst ikke lenger skal vurderes om det er rimelig å sende den enkelte barnefamilie til internflukt i Kabul.

Ta imot flere flyktninger

I dag er flere titalls tusen asylsøkere, deriblant barnefamilier og enslige mindreårige, strandet i elendige forhold i Hellas.

NOAS mener at Norge har kapasitet og burde tatt imot flere relokaliserte flyktninger fra Hellas og Italia enn de til sammen 1.500 som Norge har forpliktet seg til å ta i løpet av 2016 og 2017.

• Les også: – Introduksjonsprogrammet for flyktninger må bli mer individuelt tilpasset

Flertallet av disse – omtrent 1.300 kommer først hit i 2017.

– Vi burde også hente ut flere syriske og andre kvoteflyktninger fra Tyrkia. Tyrkia har over 3 millioner syriske flyktninger og mange av dem lever svært kummerlig, uten tilgang til utdanning og arbeid, sier Austenå.

Hele verden har med skrekk og gru sett på de massive ødeleggelsene i Aleppo og andre syriske byer de siste årene.

– Selv om det skulle komme en reell fredsløsning i Syria i 2017, vil det ta noen år før mange barn og unge kan flytte tilbake og gjenoppta skolegang, utdanning og arbeid, understreker Austenå.

For streng behandling

Drøyt halvparten av alle de 23.270 asylsøkerne som fikk behandlet saken i 2017, fikk opphold.

– Men ser vi bort fra de drøyt 4.500 søkerne som trakk saken eller ble returnert et annet europeisk land for å få saken behandlet der eller et annet trygt tredjeland, er forholdet et annet, forklarer generalsekretæren.

Av de 18.700 søkerne som faktisk fikk realitetsbehandlet saken i Norge, fikk 68 prosent eller drøyt 2 av 3 innvilget opphold.

NOAS mener norsk behandling av mange afghanske og irakiske asylsøkere er for streng.

• Les også: – Naturlig å bygge ned kapasiteten rundt flyktninger

– Overfor disse gruppene er vi blant de strengeste i Europa. Særlig reagerer vi på at Norge ligger helt i tet i Europa når det gjelder avvisning av afghanske enslige mindreårige asylsøkere og retur av afghanske barnefamilier til internflukt i Kabul, selv om familien opprinnelig kom til Norge fra en flyktningetilværelse i Iran eller en afghansk provins de ikke kan returneres til, sier hun.

Vanskelig reise til Norge

Ankomster til Italia over Middelhavet var litt høyere i 2016 enn i 2015.

– Men flyktninger og andre migranter som kommer til Italia, er i hovedsak grupper av afrikanere som tradisjonelt i mindre grad har søkt seg så langt nord som Norge. Det er flere arbeidsmigranter og færre som flykter fra forfølgelse i denne gruppen. Bare blant eritreere er det en relativt stor andel som forsøker å komme seg videre fra Italia mot Norge, forklarer Austenå.

De som har klart å ta seg nordover, har måttet passere flere grensekontroller.

– Når det for første gang er kommet dobbelt så mange asylsøkere til Danmark som til Norge i fjor, dokumenterer det at det er grensekontrollene, og ikke signalpolitikken som er avgjørende, sier hun.

For å ta seg lovlig inn i Danmark, må flyktningene registrere seg i Danmark som asylsøkere, og kan ikke lenger dra videre nordover for å søke i Sverige eller Norge.

– Danmark har lenge hatt hakket strengere asylpolitikk enn Norge og har vært minst like opptatt av symbol- og signalpolitikk som dagens norske regjering.

• Les også: Omfattende rapport: flyktninger er en kjempeinvestering

Det at Sverige fortsatt har fått mange asylsøkere i 2016, kan henge sammen med at flere som kom i 2015 først ble skikkelig registrert i 2016, påpeker Austenå.

– Finland har også returnert mange irakere til Sverige i 2016, fordi de kom til Finland fra Sverige, og at det har vært flere veier og dermed flere muligheter til å ta seg til Sverige via Baltikum, Polen, Tyskland og Danmark, sier hun.

Ikke stolte av norsk politikk

Frps Helge Andre Njåstad, som leder Kommunalkomiteen på Stortinget, sa til NTB at han og partiet «er fornøyd med at antallet asylsøkere er redusert betraktelig sammenlignet med tidligere år».

– I tillegg til europeiske forhold skyldes dette signaler og politikk som blir ført i Norge av innvandringsminister Sylvi Listhaug, og innstrammingene Stortinget har vedtatt, sa Njåstad.

NOAS er ikke stilte av at norsk politikk bidrar til at barn og unge på flukt strander i håpløshet og utnytting i Tyrkia og Hellas, uten reell mulighet til å komme videre eller til behandling av sin søknad om beskyttelse.

– Når sentrale representanter for Frp påstår at det kom få asylsøkere til Norge i 2016 på grunn av Listhaugs signalpolitikk, er det utelukkende politisk retorikk og uttalelser mot bedre vitende. Det er stengte grenser på Balkan, grensekontroller gjennom Europa og EUs avtale med Tyrkia som er årsaken, understreker Austenå.