Stipend ga norsk forsker internasjonalt karriereløft

Nå har norske forskere innenfor bærekraftig matproduksjon mulighet til å søke dette stipendet.CGIAR (Consultative Group on International Agricultural Research) er et strategisk samarbeid mellom 47 land og en rekke internasjonale organisasjoner, og består av 15 forskningssentra spredt over hele verden.

Formålet er å få til en bærekraftig matvareproduksjon og å redusere fattigdom i utviklingsland gjennom forskning innenfor landbruk, skogbruk, fiskerier, miljø og politikkutforming.

De over 2000 forskerne ved CGIAR-sentrene bidrar i kampen mot sult og fattigdom.

Forskere fra norske miljøer kan også bidra og få et karriereløft ved sentrene. Nå lyses det ut midler til norske forskere som ønsker forskningsopphold, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Ga karriereløft

May-Guri Sæthre fikk tilbud om et CGIAR-stipend rett etter doktorgraden, og gjennomførte sin post.doc-periode ved CGIAR-senteret i Nigeria (International Institute of Tropical Agriculture) med hovedkontor i Ibadan.

Nå, 15 år etter, skal Sæthre tiltre som forskningsdirektør ved samme institutt.

– Uten CGIAR-stipendet hadde jeg nok aldri hatt en så internasjonal karrierevei som jeg nå har. Jeg ville heller neppe blitt professor så raskt som jeg ble, sier Sæthre.

Ta kontakt med et CGIAR-senter

For å søke CGIAR-stipend må du være i kontakt med et av CGIAR-instituttene og bli invitert til å komme. Du må også jobbe med noen av temaene som CGIAR-instituttene prioriterer, og et tema som noen forskningsmiljøer ved CGIAR-instituttet jobber med.

– De fleste temaer innenfor primærnæringer og miljø er relevante for CGIAR-instituttene, men det varierer noe hvilke forskningsmiljøer som er ved de ulike instituttene, sier Sæthre. Selv forsker hun på biologisk kontroll og plantevern.

– Før man starter prosessen med å komme i kontakt med et CGIAR-institutt kan det være en fordel å få hjelp av noen som kjenner CGIAR-systemet. Disse finnes på flere norske institusjoner med forskningsmiljøer innenfor primærnæringene og miljø, og også i Norad, opplyser Sæthre.

Mer kjent i andre land

CGIAR-ordningen er lite kjent i Norge, men mer kjent i andre europeiske land, forklarer Sæthre.

– CGIAR sentrene holder et høyt internasjonalt nivå, og i andre europeiske land er det stor pågang for å få et forskningsopphold ved et slikt senter. De fleste i Norge har litt terskel for å flytte utenlands. Vi har et relativt bekvemt arbeidsliv med høyere jobbsikkerhet enn de fleste andre land.

Sæthre dro selv til Nigeria med mann og to barn, og sier at det fungerte veldig bra. Barna gikk på internasjonale skoler og ble svært gode i engelsk.

– Det passer fint å ta et slikt utenlandsopphold når man har mindre barn, for da er man mer fleksibel. Med tilgang til hushjelp og internasjonale barnehager og skoler ligger det meste til rette for familier på forskningsopphold, forteller hun.

Gir internasjonalt kontaktnett

Ifølge Sæthre er en av de største fordelene ved et forskningsopphold ved et CGIAR-senter det internasjonale kontaktnettet du får.

– Sentrene er svært internasjonale, og du får kontakter med forskere innen ditt felt fra hele verden.

Det er høy standard på forskningen ved sentrene, og de fleste vil få et karriereløft ved å være en del av et slikt fremragende internasjonalt forskningsmiljø. Man jobber hele tiden med folk som er et hakk foran og det er et veldig ambisiøst miljø.

– I tillegg er et slikt forskningsopphold personlige berikende. En lærer veldig mye om andre kulturer, både om landet man er i og om kulturen til de andre utenlandske forskerne ved senteret, sier hun.

Alle søkere må ha invitasjon fra senteret de vil besøke.

Søk CGIAR-stipend

CGIARs nettverk av 15 forskningssentre er spredt over hele verden. Over 2000 forskerne er knyttet til sentrene, noen er fra norske forskningsmiljøer og flere er ønsket.

Forskere i Norge kan søke Forskningsrådet (gjennom NORGLOBAL) om støtte til opphold ved et av de 15 sentrene. Til sammen to millioner kroner er satt av til CGIAR-stipend.

Forskere på alle nivåer kan søke om CGIAR-stipend, men spesielt yngre forskere inviteres til å søke stipend. Ph.d.-studenter kan søke dersom det aktuelle senteret ønsker forskere på dette nivået.