Stø kurs i feil retning

Å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd var et hovedmål for regjeringens uførereform, som trådte i kraft 1. januar 2015. Reformen skulle stimulere til økt bruk av gradert uføretrygd, slik at flest mulig kunne opprettholde en tilknytning til arbeidslivet.

Ved å få flere uføre ut i lønnet arbeid, ville avhengigheten av trygdeytelser bli redusert.

Slik har det ikke gått.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om uføres inntektsutvikling og arbeidsdeltakelse, som Velferd.no har omtalt i flere artikler, viser at målene for uførereformen ikke er innfridd. Utviklingen har enten stått stille eller gått i feil retning for landets uføre.

Dette er status for de første fire årene etter at uførereformen ble innført, ifølge SSB:

• Uføres yrkesdeltakelse har stått på stedet hvil
• Uføre har hatt en nedgang i realinntekt
• Andelen uføre med lavinntekt har økt
• Uføretrygd og andre ytelser fra folketrygden utgjør en økende andel av uføres inntekt

Tall fra SSB viser også at det har blitt flere uføre siden uførereformen trådte i kraft:

• I 2015 var det 327.992 uføre i Norge. 2019 var antallet økt til 364.005. Det betyr at tallet på uføre økte med på 36.013 i løpet av disse årene.

• Andelen uføre i befolkningen økte i den samme perioden fra 9,7 prosent til 10,5 prosent.

Tallet på uføre fortsatte å øke i 2020, og Nav-direktør Hans Christian Holte uttrykte bekymring da han kommenterte utviklingen i august i fjor.

– Antallet personer som mottar uføretrygd fortsetter å øke, og andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har aldri vært høyere, konstaterte Nav-sjefen.

Nedgang i realinntekt

Etter at uførereformen trådte i kraft har landets uføre hatt en dårligere inntektsutvikling enn resten av befolkningen, viser tallene SSB la fram i forrige uke.

Uføres gjennomsnittlige samlede inntekt etter skatt økte fra 263.200 kroner i 2015 til 276.800 kroner i 2018. Det var altså en økning i kroner og øre, men justert for prisveksten var det en nedgang i realinntekt på 3,1 prosent.

Den svake inntektsutviklingen har ført til at andelen uføre med lavinntekt har økt siden 2015.

Også den øvrige befolkningen hadde en nedgang i realinntekt i denne perioden, men den var mindre enn for de uføre.

Økte trygdeavhengighet

Det meste av uføres inntekt kommer fra uføretrygden, men mange har også en viss arbeidsinntekt. Hvis målene for regjeringens uførereform hadde blitt innfridd, burde arbeidsinntekten utgjøre en økende del av den samlede inntekten til uføre.

Det er imidlertid ikke tilfelle. I stedet har avhengigheten av trygdeutbetalingene økt.

• I 2015 hadde uføre en gjennomsnittlig yrkesinntekt på 38.000 kroner. I 2018 var yrkesinntekten økt til 39.400 kroner, Det innebærer en økning i yrkesinntekt på under fire prosent i løpet av fire år.
• I samme periode økte gjennomsnittlig utbetaling av uføretrygd og andre ytelser fra folketrygden fra 244.600 til 264.100 kroner. Det er en økning på om lag åtte prosent.
• Inntektene fra lønnet arbeid utgjør dermed en synkende andel av uføres inntekter, mens trygdeutbetalinger utgjør en økende andel.

Verken økning i arbeidsinntekt eller økning i trygdeutbetalinger har holdt tritt med prisstigningen, som var på 10,8 prosent fra 2015 til 2019.

Ikke flere i jobb

Et helt sentralt mål for uførereformen var å få flere over fra full uføretrygd til gradert uføretrygd, slik at trygden ble kombinert med deltakelse i arbeidslivet. Tall fra SSB og Nav viser at dette målet ikke er nådd.

I den grad det har vært noen endring, har den gått i feil retning.

Om lag én av fire uføretrygdete jobber noe samtidig som de mottar trygd, og den andelen har ligget stabil de siste årene, viser tallene Statistisk sentralbyrå la fram i forrige uke.

I alt 364.005 personer i alderen 18-67 år var uføretrygdet i 2019. Av disse var det om lag 88.200, eller 24 prosent, som arbeidet noe i løpet av året.

«I antall er det noe flere enn i foregående år, men som andel av alle uføre er det likevel nokså stabilt», skriver SSB i presentasjonen av statistikken.

En titt på Navs detaljerte uførestatistikk viser at andelen med gradert uføretrygd faktisk har gått litt ned i årene etter at uførereformen ble satt ut i livet.

I juni 2015 hadde 17,4 prosent av de uføre gradert uføretrygd. I juni 2020 hadde andelen med gradert uføretrygd sunket til 16,4 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bekrefter tidligere funn

Tallene fra Nav og SSB over utviklingen for landets uføre etter innføringen av uførereformen kommer ikke som noen stor overraskelse. De bekrefter en rekke tidligere undersøkelser og analyser som har gitt klar beskjed om at uførereformen ikke har fungert etter hensikten.

En tidlig indikasjon på at utviklingen ikke gikk i ønsket retning kom i 2016, da forskningsstiftelsen Fafo la fram en rapport om effekten av uførereformen det første halvåret.

«Det første halvåret etter innføringen av uførereformen kan det se ut til at andelen sysselsatte heller er blitt redusert enn at den har økt. Dette virker å være særlig gjeldende blant delvis uføre kvinner», fastslo rapporten.

Fafo-forskerne understreket at de bare hadde sett på de første månedene etter at uførereformen ble satt ut i livet, og at den langsiktige effekten av reformen kunne bli annerledes.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Senere undersøkelser har imidlertid gitt tilsvarende funn som Fafo-rapporten.

Målet i uførereformen om at flere personer gjennom gradert uføretrygd skal kombinere jobb og trygd, er ikke nådd, konstaterte riksrevisor Per-Kristian Foss da han i oktober 2018 la fram en undersøkelse av uførereformen.

Andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid har ikke økt etter innføringen av uførereformen 1. januar 2015, viste undersøkelsen.

Riksrevisjonen mente at Nav hadde en del av ansvaret for de manglende resultatene.

– Arbeids- og velferdsetaten har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp Stortingets mål om at flere uføretrygdede skal kunne kombinere arbeidsinntekt og trygd, og dermed opprettholde tilknytningen til arbeidslivet, fastslo Riksrevisjonen.

En Nav-analyse som kom omtrent på samme tid, bekreftet at uførereformens mål ikke var nådd. Uføre som allerede var i arbeid, har i snitt økt arbeidstiden litt. Men eldre, uføre kvinner jobber mindre enn før, viste analysen.

«Vi ser at uførereformen totalt sett ikke har påvirket sannsynligheten for at de uføretrygdede er i arbeid», konstaterte Nav.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Har sagt A, men ikke B

– Regjeringen hadde et visst håp om at man skulle få økt arbeidsdeltakelse blant uføre, men man må kunne si at det ikke vært noen særlig effekt av uførereformen, konstaterer seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

På den positive siden har reformen har lagt et grunnlag for at det kan bli lettere for uføre å kombinere arbeid og trygd, blant annet ved at uføretrygden skattlegges som vanlig inntekt i stedet for som pensjon, påpeker Røed.

– Men man har ikke gjort det som er nødvendig for at uføre skal jobbe mer. Man har sagt A, men har ikke sagt B, konstaterer han.

En grunnleggende svakhet ved dagens system er at man ikke har frakoblet uføregrad fra arbeidstid, ifølge Røed.

– Hvis en person med redusert arbeidsevne jobber femti prosent, så forventes det hundre prosent effektivitet i den halve tiden man faktisk er der, sier han.

Dersom man er ufør grunnet helserelaterte problemer er det få arbeidsgivere som tror at man klarer å opprettholde effektiviteten, konstaterer Røed. Han mener man må ha et system som gjør det mulig å jobbe med redusert tempo.

Han tenker seg at to personer kan ha stillingen til en person, slik at arbeidsgiver får hundre prosent arbeidsutbytte, og arbeidstaker jobber med reduserte krav til produktivitet.

– Dagens system gir ikke arbeidsgivere tilstrekkelige insentiver til å ansette personer med gradert uføretrygd. Man må gjøre det mer attraktivt å ansette personer med nedsatt arbeidsevne, sier Røed.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Forslag til reform

Knut Røed er medlem av ekspertgruppen i Sysselsettingsutvalget, som la fram sin rapport i mars 2019. Rapporten foreslo en endring av uføresystemet med innføring av det utvalget kalte en «helsejustert lønn».

Forslaget innebærer at vedtak om uføretrygd inneholder et anslag på reduksjon i produktivitet per time. Arbeidsgivere betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet. Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid.

Utvalget foreslo at endringen skulle innføres gradvis, og at man kunne starte med unge født etter 1990.

– For yngre bør helsejustert lønn være en hovedregel, sier Røed.

Behov for nye løsninger

Hvordan det går med forslaget om en helsejustert lønn, er usikkert. Etter at Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe la fram sin rapport i 2019, har arbeidet fortsatt i et utvidet sysselsettingsutvalg, der også representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er med.

Det utvidete Sysselsettingsutvalget skulle etter den opprinnelige planen fullføre sitt arbeid våren 2020, men arbeidet er blitt forsinket, blant annet på grunn av koronapandemien.

Rapporten fra utvalget er ventet om kort tid, og da vil det vise seg om ekspertgruppens forslag til en mer arbeidsorientert uføretrygd har overlevd.

Manglende resultater av uførereformen fra 2015 viser uansett at det er behov for nye løsninger dersom man skal nå målet om å få flere til å kombinere arbeid og uføretrygd.