Stoler vi på myndighetenes koronaråd?

(Dette er en forskningsartikkel fra forbruksforskningsinstituttet SIFO)

Norske forbrukere har høy tillit til myndighetenes informasjon. 85 prosent av oss stoler på råd fra myndighetene til befolkningen, viser ferske tall fra SIFO. Men forbrukerne har også tillit til andre aktører, for eksempel stoler 68 prosent helt eller delvis på NRK og Aftenposten. 45 prosent av de spurte stoler helt eller delvis på dagligvarekjedene.

– Det kan være et uttrykk for at mange forbrukere anerkjenner butikkansatte som en type førstelinjetjeneste som gjør en viktig jobb i en vanskelig situasjon, sier Harald Throne-Holst ved SIFO, som står bak undersøkelsen sammen med Lisbet Berg.

Minst tillit har forbrukerne til sosiale medier som Facebook eller Snapchat, her er det bare 6 prosent av de spurte som sier at de helt eller delvis stoler på rådene de finner der.

Én av fem har kjøpt inn ekstra

Omtrent én av fem forbrukere oppgir at de har hamstret eller kjøpt inn ekstra mat og dagligvarer i forbindelse med koronaviruset, mens hele 86 prosent svarer at de ikke vil bidra til panikk og derfor har unngått hamstring.

Forskerne peker på at hamstring er et begrep som kan hentyde at man kjøper for mye og uplanlagt, og at dette kan ha påvirket hvordan folk har svart på undersøkelsen.

– Undersøkelsen tyder på at forbrukerne mener at i den situasjonen vi står i nå kan det være tilrådelig å ha litt tørrvarer liggende i tilfelle man må i en fjortendagers karantene, sier Throne-Holst.

Tørrvarer, dopapir og hermetikk

Blant de som oppgir at de faktisk har kjøpt inn ekstra mat og dagligvarer, er det åtte av tisom har kjøpt inn tørrvarer, fire av ti har kjøpt dopapir, hermetikk og frysevarer. Bare én av ti har kjøpt inn vann, mens tre prosent har kjøpt inn ekstra med bøker, spill eller leker.

Følger myndighetenes råd

Samtidig oppgir fire av ti at de alltid har et lager med mat og dagligvarer i tilfelle alvorlige kriser.

– Dette tyder på at siste års informasjonskampanjer om at norske husholdninger bør ha et slikt beredskapslager har nådd frem, sier Throne-Holst.

Av de som oppgir at de ikke har kjøpt inn noe ekstra mat eller dagligvarer i forbindelse med koronaviruset, oppgir 80 prosent at de ville kjøpt inn ekstra av dette om myndighetene hadde anbefalt det.

– Igjen kan det tolkes som et uttrykk for tillit til myndighetenes råd og anbefalinger, sier han.

Norge er nr. 2 på forbrukerforhold

EU-kommisjonens ferskeste måling av forbrukerforholdene viser at Norge er rangert som nr. 2 i Europa etter Sverige. Studien viser også at forbrukerne i Norge har høyere tillit til myndighetene enn til tilbyderne i markedet, mens det for gjennomsnittet i EU er motsatt.

– Å ha høy tillit til at myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter er særlig, men ikke bare, et skandinavisk fenomen, forteller Lisbet Berg.

Hun har fulgt forbrukerpolitikken i EU gjennom mange år, med spesielt fokus på EU-kommisjonens studier av forbrukerne og forbrukermarkedene.

Den høye tilliten til myndighetene ser ut til å smitte over på butikker og produsenter.

– Det tyder på at i land der myndighetene beskytter forbrukernes rettigheter, der vil også tilbydersiden respektere forbrukernes rettigheter, og vinne forbrukernes tillit, sier hun.

Sterke forbrukermyndigheter, med blant annet offentlig finansierte forbrukerinstitusjoner som Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet, kan være god investering i samfunnstillit.

– At vi har høy tillit til myndighetene i tider som disse, er veldig bra, sier Berg.

Fakta

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har gjennomført en spørreundersøkelse om norske forbrukeres dagligvareforbruk i forbindelse med koronaviruset. Undersøkelsen ble foretatt i tidsrommet torsdag 12.mars-mandag 16.mars, med 1000 respondenter.

Spørsmålene handlet om hvem man stoler på i forbindelse med informasjon om koronaviruset, om de har handlet inn ekstra eller hamstret dagligvarer, eventuelt hvilke dagligvarer og hva som skulle til om de skulle handle inn ekstra, og hvilke forventninger de har for den kommende måneden.