Stoltenberg: – Den kalde krigen er historie - og bør forbli historie

I dag er det tid for NATO-toppmøtet som avholdes hvert andre år. Dette blir første gang hvor Jens Stoltenberg er både leder og planlegger av toppmøtet. Og det er mye som står på spill for Stoltenberg som sitter som leder for NATO i en periode med tegn til (forsiktig) opprustning i Europa.

Men veksten i forsvarsinvesteringene i NATO-landene reflekteres ikke i Stoltenbergs retorikk:

– Den kalde krigen er historie - og bør forbli historie, uttalte han i talen sin fredag. En uttalelse tydelig myntet på Russland som han også rekker ut en hånd til. Talen kan leses i sin helhet her.

Det er kanskje også valget av spisested for NATO-toppene senere i dag. Den offisielle NATO-middagen skal, ifølge Politico, avholdes i samme sal i det polske presidentpalasset som Warzawa-pakten ble signet i 1955.

Det er ventet at møtet vil domineres av Russland og Tyrkia - via Syria

I forkant av møtet har flere eksperter trukket frem det som kan komme til å dominere møtet. En rød tråd sådan er problemene i Syria og Irak og hvordan disse henger sammen med utfordringene i Russland og Tyrkia.

I en kronikk for US News har Daniel P. Vajdich, seniorforsker ved Atlantic Council og tidligere tilknyttet det amerikanske senatets utenrikskomite som utreder, løftet frem ti punkter som vil bli drøftet under toppmøtet. Vajdich mener punktene bør være målsetninger - i hvert fall fra et amerikansk ståsted.

1. Fire bataljoner til Polen og de baltiske landene. Tyskland, USA og Storbritannia og Canada skal lede en bataljon hver.
2. Utvid aktivitetene knyttet til flyktningkrisen. Store medlemsland ønsker å trappe opp kampen mot menneskesmuglere i middelhavet, men Tyrkia er imot. Erdogan vil heller at NATO fokuserer på Svartehavet for å demme opp for russisk opprustning i regionen.
3. Fortsett å ta imot nye medlemmer. Flere eksperter er skeptiske til å øke antallet medlemsland mot øst, men Montenegro er nesten tatt opp. Makedonia, Serbia og Georgia sies å være interessert. Støtten for NATO i Ukraina over 50 prosent for første gang.
4. Oppretthold aktivitetene i Afghanistan. NATO trener den Afghanske hæren. Det krever at man opprettholder styrker i landet, og ikke trapper ned som man nå har planer om.
5. Styrk NATOs rolle i kampen mot IS. Sammenhengen mellom IS og flyktningkrisen gjør at NATO bør gjøre mer i midtøsten. Under toppmøtet bør alliansen bli enige om å knekke IS.
6. Bidra til stabilitet i Libya. IS sprer seg også i Libya og myndighetene der har spurt etter NATOs hjelp for å hindre spredningen. Etter bombingen av Libya, har man ikke sørget for å stabilisere landet, og nå strømmer flyktningene over Middelhavet. NATO bør bidra med trening av lokale styrker.
7. Vektlegg nettrusler. Under forrige toppmøte erklærte NATO at cyber-angrep mot et medlemsland kunne bli ansett som krigshandlinger. NATO bør fortsette på denne kursen for å sikre amerikanske fordeler på dette området.
8. Styrk båndene til Sverige og Finland. Rundt halvparten av svenskene ønsker NATO-medlemskap, men svært få finner. Å få med disse landene kan være kritisk i forsvaret av Baltikum, men det er ikke realistisk nå. NATO bør finne andre måter å bindene dem til seg på.
9. Styrk kapasitetsoppbyggingen i Ukraina. NATO har bidratt finansielt til Ukrainas styrker. NATO bør støtte Ukraina mer konkret i Donbas-regionen hvor det er stadige brudd på våpenhvilen.
10. Skap en alliert flåte i Svartehavet. NATO-medlemmene Tyrkia, Romania og Bulgaria, samt Georgia som alle deler Svartehavet med Russland, er bekymret for Russlands opprusting i regionen. Romania har foreslått å opprette en svartehavsflåte. Toppmøtet bør bygge opp under dette forslaget.

Norge deltar på møtet med statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.