Stor avstand fra festtale til forskrift

– Det er en enorm statlig iver etter å detaljstyre tjenesteproduksjonene ute i kommunene.

Det sier mangeårig Os-ordfører for Frp og tidligere olje- og energiminster Terje Søviknes under KS Kommunalpolitiske toppmøte tirsdag.

Søviknes innlegg handlet om kommunenes grad av selvstyre.

Han mener det er to grunner til at autonomien er begrenset.

– Det er forskjell på festtalene om selvstyre i partiprogrammene og når den faktiske politikken skal effektueres i forskrifter og tilsyn. Da dukker det alltid opp et ønske om sterkere statlig styring og kontroll, sier han.

En undersøkelse fra NIBR viste nylig at målet med rammestyring som er å sikre kommunal handlefrihet, ofte kommer i konflikt med ønsket om å iverksette sentrale velferdsstatlige satsinger som er like for alle innbyggerne.

Analysen viser at partiene på tvers av ideologiske skillelinjer - i stor grad - gjerne snakker pent om selvstyre i partiprogrammene, men blir straks mer sentralistisk orienterte når styringsideer skal omsettes til faktisk politikk.

– Man kan forstå det, sier Søviknes. – Statsrådene blir ofte holdt ansvarlige i mediene og blant velgerne for politikk som kommunene skal gjennomføre.

Han peker på bemanningsnormene som problematiske, men også noe han mener regjeringen har syndet mot i det siste - innføring av store satsinger innen kommunesektoren uten finansiell oppfølging utenfor de frie midlene.

Søviknes mener det bryter med fundamentale ledelsesprinsipper om å delegere oppgaver til dem som sitter nærmest problemene.

– På denne måten skapes det forventninger nasjonalt, mens oppgavene skal utføres lokalt og innenfor eksisterende rammer, sier han.

KS-sjef Gunn-Marit Helgesen mener nasjonale politikerne må være mer bevisste sitt ansvar.

–Når Stortinget vedtar lovkrav, blir dette konkretisert av tilsyn når de skal undersøke om kommunene etterlever kravene i loven. Derfor bør nasjonale politikere være mer tilbakeholdne med å lovfeste plikter til kommunene. Og om de gjør det, bør de være mer tilbakeholdne med å gi hjemmel til å føre tilsyn, sier hun.

Søviknes mener vi har et stykke å gå, men at pilene peker i riktig retning for kommunene.

Styrket selvstyre

I KS-rapporten Status Kommune 2019 går det frem at det lokale selvstyre står sterkt i befolkningen. De siste årene har også kommunene fått styrket sin rettslige stilling overfor staten.

En undersøkelse som professor Harald Baldersheim ved UiO har ledet, viser at den lokale autonomien i Norge er styrket fra 2015 til 2019.

Grep som at kommunalt selvstyre er kommet til som et tillegg til grunnloven og at kommunene er tilkjent søksmålskompetanse overfor statlige myndigheter, er en viktig medvirkende årsak til styrkingen.

Regjeringen har også gitt signaler til Fylkesmennene om at det bare skal fremmes innsigelser der nasjonale eller vesentlige regionale interesser blir berørt.

Økonomisk handlingsfrihet teller derimot negativt for graden av selvstyre.

Kommuner i land som Finland og Island har større frihet til å beskatte innbyggerne sine enn hva norske kommuner kan, ifølge KS-rapporten. Senest ble adgangen til å utskrive eiendomsskatt snevret inn.

Under paneldebatten brukte kulturminister Trine Skei Grande sin taletid på å minne om at kommunen ikke kan få tildelt flere oppgaver og mer makt før de har kompetansen til å forvalte dette:

– Dere i kommunene får ikke gode bibliotekarer ved å tilby 50 prosent stillinger. Og da trenger dere større enheter, var hennes klare melding fra regjeringen.