Stor uenighet om mandatet til Norfund

Mandag lanserte Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), Redd Barna og Forum for miljø og utvikling en rapport som viser hvordan de nordiske finansinstitusjonene jobber for å oppnå utviklingseffekt.

Representanter fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Miljøpartiet var tilstede under lanseringen for å kommentere rapporten.

Alle er enige om at Norge trenger en institusjon som Norfund, men politikerne er svært uenige om hva som bør være Nordfunds mandat.

– Mandatet deres er ikke så veldig tydelig. Vi snakker om at det er et pengefond, men det er klart at det er et instrument i utviklingspolitikken. Allerede der er vi ute å svømmer, sier Torild Skogsholm, sekretariatsleder i Venstre.

Bistand vs. investering

Heidi Nordby Lunde (H) mener svakheten til rapporten er at den ikke skiller mellom hva som er bistand og hva som er finansielle investeringer.

– Målet med investeringene til Norfund er å oppnå et robust næringsliv som skal finansiere fremtidig velferd og gode skatteinntekter. Ved å se på Norfund sin oppgave som ren bistand, tror jeg man undergraver hensikten med institusjonen, sier hun.

Nordby Lunde mener man ikke skal legge for mye politikk i mandatet. Skogsholm er uenig:

– Jeg er ikke i tvil om at vi trenger et fond som Norfund, men de trenger et strammere mandat og flere krav til hva de skal gjøre med sine investeringer, sier Skogsholm.

Sekretariatslederen i Venstre er tidligere utviklingsminister og mener det er uklart om Norfund skal fokusere på å drive fattigdomsbekjempelse eller skape nye arbeidsplasser. Eller om begge deler skal være målet.

– Skal det være en bank eller finansiell institusjon for næringslivet? Norfund har tatt ulike roller. Skal dette være penger til investering eller bistand? spør Skogsholm.

Mister tillit

Rapporten peker på at Norfund burde bli flinkere til å måle utviklingseffekt i de ulike landene etter at investeringene er gjort og knytte prosjektene tettere opp til bærekraftsmålene.

Heidi Nordby Lunde mener rapportforfatterne ikke er oppdatert på dette punktet, og viser til at Nordfund selv har tatt tak i disse problemene, noe selskapet selv presenterte i en egen rapport i august.

– Det gir meg et dårlig beslutningsgrunnlag og gjør at jeg mister tillitten til det som blir sagt, sier Lunde.

Daglig leder i FIVAS, Jonas Holmqvist, påpeker derimot at de har tatt hensyn til Norfund’s august-rapport, men at kritikken om rapportering fortsatt holder.

Kan lære av nabolandene

Rapporten viser til flere sider ved Nordfunds virksomhet der dansker, finner og svensker «gjør det bedre». Heidi Nordby Lunde mener likevel Norfund kommer best ut av de nordiske landene som sammenliknes i rapporten. Det er ikke Bård Vegard Solhjell (SV) enig i.

– Her er det definitivt noe å lære fra nabolandene. Når vi ser på kravene som stiller til resten av utviklingsfeltet og andre typer investeringer i utlandet, som oljefondet, så ser jeg at vi godt kunne stilt større krav til innsikt og kunnskap om hvordan Norfund gjør sine investeringer, sier Solhjell.

Norske Norfund er større enn alle de tre nordiske finansielle institusjonene tilsammen. De siste årene har de opplevde sterk vekst i den statlige finansieringen.

– Jeg er en varm tilhenger av Norfund. Ideen bak Norfund og andre investeringsfond er utrolig god. Det har vært et viktig bidrag til utviklingspolitikken, påpeker Solhjell. Men dette må ikke gå på bekostning av utviklingstiltak, mener han.

På bekostning av utviklingstiltak

Stortingspolitiker Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne mener hovedspørsmålet er hvor stor vekt vi legger på et instrument som Norfund i forhold til hvor stor vekt vi legger på andre instrument i bistandspolitikken.

– Utfordringen nå er at vi har en regjering som har en stor begeistring for markedsbaserte fond som ideelt sett skal utløse privat kapital, sier Hansson.

Han mener denne begeistringen er «skummel» når man ser både direkte og indirekte tendenser til at den går på bekostning av ordinære bistandstiltak og investeringer i de landene som ikke er aktuelle for profitable investeringer.

– For meg er det klokkeklart at Norfund er et bistandsinstrument som både skal ha en politisk ramme og et politisk mandat, sier Hansson.

MDG-politikeren ønsker at Norfund skal jobbe videre med de svakhetene som rapporten peker på: Rapportere om den reelle påvirkningen, utviklingseffekten og konkrete resultater.

Slå ned på skatteparadis

Tidligere i år kom det frem at Norfund aktivt benytter skatteparadis i sine strukturer når de investerer i utviklingsland.

– Det er lett å forstå Norfund’s begrunnelse for å benytte seg av skatteparadis. Samtidig så bidrar dette til å undergrave den politiske hovedretningen som vi ellers i utviklingspolitikken ønsker å styrke, sier Bård Vegard Solhjell.

Han frykter at dersom alle lands investeringsfond fortsetter å bruke land med lavt skattenivå, uten noen spesielt åpenhet om det, vil dette bidra til å opprettholde et system som ikke virker.

– Vi klarer ikke å skape den nødvendige fremgangen om vi ikke legger nok press på at Nordfund skal forandre seg. Vi bør sette strammere betingelser til hvordan Norfund kan operere. Jeg mener ikke at Norfund burde trekke seg ut av de landene de nå har investert i, men en burde sette et langsiktig mål om å finne nye måter å få investeringene gjennom på i fremtiden, sier SV-politikeren.

Nordby Lunde er enig i at Norge må være beinharde i den internasjonale debatten om skatteparadis. Samtidig mener hun at det å investere i de juristriksjoner som de landene som det investeres i ønsker, ikke undergraver det Norge ønsker å oppnå.

– Bør Norge gå foran på noen områder? Nei, vi må gå sakte sammen med andre land, sier hun.