Støre & co får skryt for næringspolitikken

− Vi skal føre en aktiv næringspolitikk som skaper jobber, sa påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre da den nye regjeringsplattformen ble presentert på Hurdal onsdag ettermiddag. Omtrent det samme har han messet om også gjennom hele valgkampen. Men leverer han og regjeringskollega Trygve Slagsvold Vedum?

Partnerskap mellom staten og industrien

Etter å ha lest den blodferske regjeringserklæringen gir i alle fall Norsk Industri tommelen opp for ambisjonene:

− Det legges opp til en aktiv industripolitikk basert på industrielle grønne verdikjeder. Sentralt står en satsing, basert på partnerskap mellom stat og industri, i form av blant annet fullskala karbonfangst og lagring, grønt og blått hydrogen, grønn ammoniakk og moderne batteriproduksjon, konstaterer administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri i en fornøyd tone, og konkluderer:

− Altså svært mye av det som industrien selv har definert som en fremtidsrettet industripolitikk, sier Lier-Hansen til Dagens Perspektiv.

«Skape jobber og kutte utslipp»

Den aktive næringspolitikken den nye regjeringen forfekter har som mål å «skape jobber og kutte utslipp», som Støre har gjentatt til det kjedsommelige de siste månedene. I regjeringserklæringen heter det:

«Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Disse fire målene skal vi nå i fellesskap, gjennom en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk».

Av dette er det klimapolitikken regjeringen har fått mest pepper for hittil. Men for de andre punktene har Hurdalskameratene faktisk fått litt skryt også. Blant andre ser administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge positivt på flere av punktene i erklæringen.

− De løfter opp områder som er viktige. Et mål om 50 prosent økning av eksporten innen 2030 er ambisiøst, men også nødvendig, sier administrerende Haugli til Dagens Perspektiv.

Innovasjon Norge har lenge ment at det bør satses mer på eksport. Og nå skal det altså tas politiske grep for å få det til. Men det betyr ifølge Innovasjon Norge-sjefen at vi også må binde eksporten sammen med etterspørselen ute.

− Vi må eksportere varer og tjenester verden etterspør, sier Haugli.

Håkon Haugli mener at den kommende regjeringens satsinger på eksport, sammen med de satsingene som i regjeringsplattformen handler om grønn industri, både er nødvendig og velkomment.

Hurdalsplattformen sier også at «hele virkemiddelapparatet skal gjennomgås med sikte på å forenkle og tilgjengeliggjøre». Videre heter det at regjeringen vil «gi Innovasjon Norge et tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene». Dette siste faller også i smak hos Innovasjon Norge-direktøren:

− Innovasjon Norge har alltid vært opptatt av distriktene. Vi har jo vokst ut fra Distriktenes utbyggingsfond i sin tid, så et tydeligere distriktsmandat har jeg ingen problemer med. Men da bør jo også økte midler til regionsutvikling følge med, sier Håkon Haugli.

IKT Norge er «svært fornøyd»

Også IKT-Norge er fornøyd – og da naturlig nok med den delen av Hurdalserklæringen som handler om IKT og digitalisering.

− IKT-Norge er svært fornøyd med den fremtredende plassen teknologi og digitalisering har fått i den nye regjeringsplattformen.

− Dette er en anerkjennelse av teknologiens betydning for samfunnsutviklingen, sier administrerende direktør Øyvind Husby.

Plattformen viser ifølge Husby at den nye regjeringen har en visjon om hvordan teknologi vil være avgjørende for å lykkes med de store utfordringene samfunnet står overfor.

− Dette gjelder både for å utvikle offentlig sektor, transformere eksisterende industri, og å skape nye næringer for å løse klimautfordringene, sier han.

− Plattformen er tydelig på at samarbeid mellom det private og offentlige er viktig for å finne de beste løsningene, og at IKT-industrien er avgjørende for at vi skal lykkes med de store prosjektene til den nye regjeringen, sier Øyvind Husby.

Batterifabrikker og eksportmål

Her er noen «high-lights» fra det som står om næringspolitikk i Hurdalsplattformen:

• Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre.

• Gi Innovasjon Norge et tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene.

• Utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser.

• Åpne for at staten etablerer eller kjøper seg inn i selskaper på områder der det er av strategisk interesse for Norge.

• Videreutvikle Investinor med mål om å kunne inngå partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig industrielt eierskap og kapital.

• Føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, hvor bonuser begrenses kraftig og ses på som en del av en leders samlede lønnsavtale.

• Offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen.

• Fastsette et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, og sette ned et partssammensatt utvalg som skal konkretisere tiltak og virkemidler for å nå dette målet.

• Gi Eksportfinansiering Norge et bredere mandat og finansieringsløsninger som er på nivå med våre handelspartnere, inkludert mulighet til å låne ut til innenlandske klimaprosjekter i industrien med stort eksportpotensial.

• Starte fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i sementproduksjonen i Brevik, og fortsette arbeidet med å få finansiert prosjektet på avfallsforbrenningen på Klemetsrud.

• Sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur der den trengs, og når den trengs, herunder at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned.

• Legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn.

• Styrke SIVA, for eksempel ved å vurdere å gi selskapet ansvar for forskuttering av industritomter.

• Styrke arbeidet med robotisering og automatisering på tvers av ulike industrier, med mål om å få industriaktører som er flyttet ut, tilbake til Norge.

• Stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge, eksempelvis innen helseindustrien, hydrogen- og mineralnæringene.

• Tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.

• Etablere et program for industri 4.0 i samarbeid med relevante industrimiljø, for å se digitalisering, automatisering og kompetanse i industrien i sammenheng.

• Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.

• Arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres.

• Bidra til at Statkraft blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.

• Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, gjennom å sikre næringen rammebetingelser som i større grad er konkurransedyktige internasjonalt.

• Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.

• Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.

• Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.

• Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.