Støres prioriteringer

De viktigste saken på kort sikt, flyktningkrisen, og på lang sikt, reduksjon av utslipp av klimagasser, baserer seg begge på brede politiske forlik på Stortinget. Det ser likevel ut til å være rikelig med muligheter for partipolitiske markeringer på disse områdene.

Den nye innvandrings- og integreringsministeren, Sylvia Listhaug, varsler flere innstramninger i asylpolitikken. Om det innebærer noe mer enn å følge opp forliket som er inngått, vil tiden vise.

Det skal imidlertid noe til å slå henne på innvandringskritisk retorikk. Hun er alt i gang med å gjøre Jonas Gahr Støre ansvarlig for flyktningestrømmen til Norge. «Syndefallet» skjedde ifølge henne da han åpnet for å ta imot 10 000 kvoteflyktninger fra Syria. Denne plata har Frp tidligere spilt. Listhaug oppnår lite ved å dvele ved den nære fortid. Hun bør bruke hvert minutt på å løse det hun har fått ansvaret for.

Et av spenningsmomentene neste år, er om Jonas Gahr Støre vil legge seg tett på den strenge politikken Listhaug vil føre eller om han vil markere at det tross alt er en avstand mellom Ap og Frp. Når det gjelder integrering, kan det være mange poeng å hente. Listhaug har fått ansvar for å integrere titusener som hun mener ikke burde vært i landet. Hadde det ikke vært for Jonas Gahr Støre. Det er det hun sier, og viser sin hang til populisme.

De rødgrønne

Ifølge Venstre fører denne regjeringen en bedre klimapolitikk enn de rødgrønne. De rødgrønne mener det motsatte. Heller ikke her får en særlig mye ut av å diskutere med blikket rettet bakover. Det er den politikk som skal føres nå, som må ha fokus. Jonas Gahr Støre akter å legge seg minst et hestehode foran regjeringen når det gjelder å få ned klimautslippene.

Selv med en global klimaavtale på plass vil ikke regjeringen garantere at Norge fremskynder målet om karbonnøytralitet fra 2050 til 2030. Den ferske klima- og miljøministeren Vidar Helgesen (H) sier til NTB at tidspunktet for karbonnøytralitet ikke kan ses uavhengig av den faktiske utviklingen og hvordan Norge skal følge opp avtalen.

Jonas Gahr Støre (Ap) flagget så tidlig som i mars at Norge burde gå inn for karbonnøytralitet allerede i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner i utlandet tilsvarende norske utslipp i 2030. I et skriftlig spørsmål til Stortinget spør Støre derfor om regjeringen vil «fremskynde Norges mål om karbonnøytralitet fra 2050 til 2030». Støre mener dette er en naturlig oppfølging av avtalen i Paris.

I klimaforliket på Stortinget om karbonnøytralitet heter det at Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Helgesen viser til at spørsmålet om karbonnøytralitet ikke kan ses uavhengig av den faktiske utviklingen og hvordan Norge skal følge opp avtalen.

– Dette inkluderer de kommende forhandlingene med EU om felles oppfyllelse av målet om minst 40 prosent reduksjon i utslippene i 2030 sammenlignet med 1990. Det bør også sees hen til de konkrete mekanismer som nå er vedtatt i avtalen, for å oppdatere og oppskalere innsatsen, skriver han i sitt svar til Støre.

Det smaker litt av forbehold av måten Helgesen formulerer seg på. Poenget må være å slå fast målet og deretter sørge for de tiltak som er nødvendig for å nå det. Det er ikke meningen å gå i gang med tiltak og justere målet ut fra hvordan det går.

Grønne avgifter

For to uker siden la «den grønne skattekommisjonen» fram sitt forslag om en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken for å øke tempoet i den grønne omstillingen. Her er det nok av krutt. Støre kan kjøre på, vel vitende om at Høyre har et svare strev med å få Frp med på å øke avgiftene på flere områder. Venstre sto i budsjettforhandlingene i høst knallhardt på en kraftig omlegging av avgiftene i grønn retning. Høyre fikk Venstre til å gå med på at det skal skje som en oppfølging av «grønn skattekommisjon». Det blir liv leiren i vår når Venstre krever at Frp skal overkjøres på avgiftsområdet. For Støre og Ap ligger det nok av muligheter for å markere seg som partiet som vil lede an i marsjen mot karbonnøytralitet. Det er Støres ambisjon. Skal han lykkes, må han holde i sjakk «oljefløyen» i eget parti.