Stort forsøk med borgerlønn i Tyskland

Koronapandemien har brakt nytt liv i diskusjonen om borgerlønn. Tilhengere mener at den økonomiske krisen og den høye arbeidsledigheten i kjølvannet av koronautbruddet har synliggjort behovet for et grunnleggende økonomisk sikkerhetsnett som omfatter alle borgere.

De mener borgerlønn kan være et slikt sikkerhetsnett. Midlertidige borgerlønnlignende utbetalinger er da også innført som koronatiltak i flere land.

I Tyskland har debatten om borgerlønn vært levende i mange år, og også der har den fått et oppsving i koronatiden. Og interessen er betydelig for et stort forsøk med borgerlønn som ble lansert for noen dager siden.

Borgerlønn i tre år

1.500 personer skal delta i forsøket. Av disse skal 120 få utbetalt en månedlig grunninntekt – en borgerlønn – på 1.200 euro. Det tilsvarer om lag 12.600 norske kroner etter dagens valutakurs.

Pengene vil bli utbetalt uten at det stilles noen betingelser til mottakerne.

De øvrige 1.380 deltakerne i forsøket vil ikke få borgerlønn, men skal fungere som en kontrollgruppe som borgerlønnsmottakerne skal sammenlignes med.

Prosjektet skal gjennomføres av forskningsinstituttet Deutsches Institut für Wirtschaftsforschung i Berlin (DIW Berlin) i samarbeid med borgerlønnsforeningen Mein Grundeinkommen.

Bred deltakelse

Forsøk med borgerlønn har vært gjort i flere land de siste årene. Blant disse er et forsøk i Finland, som har fått mye oppmerksomhet i mediene. Der fikk arbeidsledige finner utbetalt borgerlønn som et alternativ til andre velferdsytelser.

I motsetning til det finske forsøket, som rettet seg spesielt mot arbeidsledige, vil deltakerne i det nye tyske forsøket utgjøre et bredt utvalg av befolkningen.

Deltakerne behøver ikke dokumentere noe økonomisk behov, og de vil kunne tjene så mye de ønsker i tillegg til grunninntekten.

Den eneste betingelsen er at deltakerne skal være bosatt i Tyskland og være over 18 år.

Pilotprosjekt

De strenge vitenskapelige standardene for forsøket gjør det til et viktig pionerprosjekt, ifølge forsker Jürgen Schupp ved DIW Berlin.

– Med dette langvarige pilotprosjektet bryter vi ny vitenskapelig mark, sier Schupp i en presentasjon av prosjektet på instituttets nettsider.

Også grunnleggeren av Mein Grundeinkommen, Michael Bohmeyer, har store forventninger.

– Vi ønsker å undersøke hvordan en betingelsesløs grunninntekt forandrer mennesker og samfunnet. Vi ønsker å finne ut hva det gjør med atferd og holdninger og om en grunninntekt kan bidra til å takle dagens utfordringer i samfunnet, sier han.

For å studere de psykologiske og atferdsmessige effektene, skal forsøket også følges av forskere fra Universitetet i Köln og fra Max Planck-instituttet for forskning på fellesgoder, som holder til i Köln.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Enorm interesse for å delta

Deltakerne i prosjektet skal utgjøre et bredt utvalg av befolkningen, og for å ha nok folk å velge blant, har forskerne og Mein Grundeinkommen gått bredt ut og bedt folk søke om å få bli med.

Ved lanseringen var målet var å få inn én million søknader om å få delta innen november, men allerede etter tre dager var dette målet nådd.

Blant alle som har meldt seg, skal 20.000 trekkes tilfeldig ut og intervjues grundig om sin livssituasjon. Så skal deltakere og kontrollgruppe velges blant disse 20.000.

Utbetalingen av borgerlønn vil starte våren 2021. I løpet av de tre årene forsøket varer, skal deltakerne fylle ut seks nettbaserte spørreundersøker der de skal svare på spørsmål om arbeid, tidsbruk, forbrukeratferd, verdier og helse.

Folkefinansiering

Alt i alt vil de 120 deltakerne få utbetalt nesten 5,2 millioner euro, godt over 50 millioner norske kroner, i løpet av de tre årene forsøket skal pågå. Pengene skaffes til veie ved bidrag fra vanlige folk gjennom folkefinansiering organisert av Mein Grundeinkommen, som allerede har erfaring med mindre, folkefinansierte forsøk med borgerlønn.

Per i dag har foreningen rekruttert 140.000 enkeltpersoner som gir til sammen 607.000 euro i måneden for å fremme borgerlønn. Om lag en fjerdedel av disse midlene vil bli brukt til å finansiere det nye forsøket.

At finansieringen kommer fra private givere er viktig fordi det sikrer forsøket politisk uavhengighet, poengterer DIW Berlin.

Fra teori til praksis

Den pågående debatten om borgerlønn er i liten grad basert på dybdekunnskap, påpeker Jürgen Schupp.

– Denne studien er en kjempemulighet til å kunne overføre den årelange teoretiske debatten om betingelsesløs grunninntekt til den sosiale virkeligheten, sier han.

Selv om forsøket gjennomføres i samarbeid med Mein Grundeinkommen, som er en uttalt tilhenger av borgerlønn, understreker Schupp at det er et strengt vitenskapelig forsøk.

– Studien er ikke oppdragsforskning, poengterer han i et intervju med Der Spiegel.

Stereotypier

Mangel på kunnskap gjør at debatten om borgerlønn ofte ender i stereotypier, ifølge Schupp.

– Motstanderne hevder at med en grunninntekt vil folk slutte å jobbe for å ligge på sofaen med hurtigmat og strømmetjenester. Tilhengere argumenterer med at folk vil fortsette å gjøre meningsfullt arbeid, bli mer kreative og gavmilde, og redde demokratiet.

Schupp mener disse stereotypiene også preger økonomiske beregninger av effekten av borgerlønn.

– Vi kan bedre på dette hvis vi erstatter disse stereotypiene med empirisk dokumentert kunnskap, sier han.

Forsøket skal se på hvordan borgerlønnen påvirker ulike sider ved mottakernes liv, blant annet daglige rutiner, arbeid, kosthold og forhold til andre mennesker.

Selv er Schupp særlig spent på effekten på arbeid, forteller han til Der Spiegel:

– Vil flere mennesker virkelig våge å ta spranget ut i selvstendighet? Hvordan virker den nye friheten til å si nei iblant – spesielt for dem som ikke gjør jobben sin fordi den oppleves som meningsfull, men ganske enkelt fordi de trenger pengene? Hvordan vil folks tidsbudsjett endre seg – vil de kanskje jobbe mindre overtid, vil de jobbe deltid? Og hva gjør de med den nye fritiden? Hvis de bare blir sittende alene foran tv-en, ville vi ikke ha vunnet noe.

Vil de fortsette som før?

Jürgen Schupp har siden 1984 jobbet med det tyske Sozio-oekonomische Panel (SOEP) som gjør store årlige undersøkelser blant tyske husstander om blant annet arbeid og inntekt, helse og livstilfredshet.

I disse undersøkelsene har man spurt folk om hva de ville gjøre hvis de plutselig og uventet mottok 10.000 euro. Omtrent halvparten svarer at de ikke ville endre på noe og ikke røre pengene i det hele tatt, men ha dem som reserve.

– Jeg ville ikke bli overrasket hvis en tilsvarende høy andel av våre mottakere av borgerlønn ville fortsette som før. I våre innledende studier sa om lag ti prosent av de spurte at de ville slutte i jobben, sier Schupp.

Alternativ til innstramminger

Debatten om borgerlønn i Tyskland har i stor grad vært knyttet til debatten om innstramminger i tysk velferdspolitikk. Borgerlønn har blant annet vært trukket fram som et alternativ til innstrammingene som kom med den såkalte Hartz IV-reformen.

Denne reformen ble satt ut i livet at en regjeringskoalisjon ledet av sosialdemokratene (SPD) i 2005 og innebar en skjerping av regelverket for å få dagpenger eller andre velferdsytelser.

Hartz IV-reformen har blitt kritisert for å være ydmykende for folk som står utenfor arbeidslivet.

Reformen innebærer blant annet krav om jevnlig oppmøte på lokale jobbsentre og strenge krav til dokumentasjon på at man er aktiv jobbsøker eller deltar i godkjente arbeidsmarkedstiltak.

De som ikke har oppfylt kravene, har blitt straffet på pungen og har i verste fall helt mistet offentlige stønader.

– Reformer vil være uunngåelige

Innstrammingene og de strenge sanksjonene har bidratt til at flere har kommet i arbeid, men de har også gjort at noen har falt helt utenfor både arbeidsliv og sosialsystemet, viser en studie som tidligere har vært omtalt på Velferd.no.

Siden den studien ble gjennomført, er det lettet noe på sanksjonsregimet for mottakere av velferdsytelser, men fortsatt stilles det klare betingelser. Og undersøkelser viser at mange tyskere ikke får de ytelsene de har krav på.

Utrolig mange mennesker søker ikke om velferdsytelser, enten fordi de skammer seg eller på grunn av uvitenhet, forteller Jürgen Schupp ved DIW Berlin.

– Som samfunn kan vi ikke akseptere at så mange mennesker lever under eksistensminimum – selv om de har en rett til ytelser, sier han til Der Spiegel.

Forskeren sier at han selv ikke er noen ukritisk tilhenger av borgerlønn, og han understreker at man må ha dokumentasjon på at tiltak virker før man gjennomfører politiske reformer.

– Men jeg anser at fundamentale reformer i vårt velferdssystem vil være uunngåelige om ikke så lenge, og politikken burde allerede nå ta langt grundigere tak i det, sier han.