Stortinget mot regjeringen

At opposisjonen herjer det de kan med regjeringen er ikke annet å vente. Det handler om å få regjeringen til å framstå som inkonsekvent, tafatt, handlingslammet og ute av stand til å ta styring i en situasjon. Den slags pleier en regjering å takle rimelig greit. I Norges Bank-saken har regjeringen tabbet seg ut.

Skaden i striden om ansettelsen av Nicolai Tangen skjedde da regjeringspartiet KrF konkluderte med at de vil støtte kritikken fra Representantskapet og vil ha finansminister Jan Tore Sanner på banen for å få endret de vedtak styret i Norges Bank har fattet. Da kom saken ut av kontroll for regjeringen.

Venstre fulgte opp, og da kunne ikke Frp annet enn å ombestemme seg og legge seg på samme linje. Da kunne ikke Høyre bli stående alene.

Dermed er Stortinget skjønt enige om at Jan Tore Sanner må på banen. Sanner er en dreven parlamentarisk rev. Han vet det er drepen for en statsråd å legge seg ut med et flertall på Stortinget. Sier Stortinget hopp, så må han hoppe, men når de ikke sier klart hvor langt han skal hoppe og hvor han skal hoppe, har han et visst handlingsrom.

Sanner er drevet fra skanse til skanse. Han og Erna Solbergs posisjon har vært at de ikke kan foreta seg noe fordi det er opp til styret i Norges Bank å ansette sjef for Oljefondet og sørge for at alle lover og etiske retningslinjer er fulgt. Men de har ikke forsvart ansettelsen ved å si at de tror Tangen blir en utmerket leder for fondet, at de har tillit til ham og er glade for at han vil påta seg jobben selv om det fører til at han går ned flere hundre millioner i lønn og gir staten skyhøye skatteinntekter. Det straffer seg å legge seg på defensiven i en sak.

Stortinget har vært opptatt av formaliteter. De har drevet det så langt at vi i går på Debatten fikk høre fra de om kjenner virksomheten innenfra at politikerne i praksis krever at Tangen skal betraktes som en mulig kriminell og ikke en man skal ha tillit til.

Jan Tore Sanner sitt mantra i mange måneder har vært at han ikke kan gjøre noe. Erna Solberg, Finansdepartementet og Norges Bank ligger på samme linje.

Først forsøkte Sanner å få Stortinget til å nøye seg med at han ville sette i gang en vurdering for å endre loven slik at Finansdepartementet ved neste ansettelse kunne involvere seg sterkere. Det avviste Hadia Tajik (Ap).

Så hentet han inn en juridisk vurdering fra advokatfirmaet Arntzen de Besche. De gav full støtte til det synet regjeringen og Norges Bank har forfektet. Da fikk han beskjed om at dette ikke var å betrakte som noe mer enn en meningsytring. Andre jurister var av motsatt oppfatning og hevdet at han kunne gripe inn.

Deretter ble han presset til å be lovavdelingen i Justisdepartementet til å uttale seg. De konkluderer med at regjeringen kan instruere Norges Bank, men ikke ved å bestemme hvem som skal få stillingen.

Dette er en katastrofe for regjeringen og Finansdepartementet. Solberg og Sanner har altså tatt feil i månedsvis.

I går sa Sanner at han ville gå i dialog med Norges Bank, for nå var det krise og det handler om omdømme og tillit til Norges Bank og Oljefondet. Hva denne dialogen skal ende med er usikkert. Han kan ikke komme tomhendt tilbake, sier Sp. Ap forventer at han løser problemene. I Klassekampen i dag frykter Bjørnar Moxnes (Rødt) at Sanner ikke vil levere noe mer enn en fislete respons på det Stortinget krever. I så fall mener han det vil være et «knefall for finansmakta».

Vi må kunne forvente at Øystein Olsen og Jan Tore Sanner kan komme opp med noe slik at Sanner ikke kommer fullstendig tomhendt tilbake til Stortinget. Men det kan også være at Norges Bank i realiteten ikke har noe å gå på.

Nå har politikerne laget så mye støy rundt ansettelsen av Tangen og mediene har dekket saken med kritisk blikk i så mange måneder at Stortinget mener det står om omdømme og tillit til Norges Bank.

Stortinget har «bråket» seg til en posisjon de i fjor vedtok at de ikke skulle ha. Meningen med det de har vedtatt, er at politikerne ikke skal overprøve styret i Norges Bank.

Men lovavdelingen mener de kan det om de vil. Stortinget trenger ikke godta at de har overlatt til Norges Bank å tolke lovene de er underlagt, ansette sjef for Oljefondet og inngå avtaler som sikrer at ansettelsen er i tråd med lover og etiske retningslinjer.

Har ikke Stortinget tillit til at Norges Bank er sitt ansvar bevisst og utfører sine oppgaver slik de skal, kan Stortinget be finansministeren gripe inn. Det han da må være forberedt på er at det kan ende med at han må avsette styret når det er styret som har fattet de vedtak Stortinget ikke kan godta.

Sanner og Erna Solberg har tillit til styret i Norges Bank. Har de ikke det, måtte de ha grepet inn for lenge siden. Om hele styret i Norges Bank trekker seg, vil det være en katastrofe for regjeringen. Da kommer opposisjonen til virkelig å ta fram kanonene.

Vi er i en økonomisk krise. Det vil kunne påvirke kronekursen om det i de internasjonale finansmarkedene skapes et inntrykk av at politikerne har tatt styring over sentralbanken. Å rekruttere den beste sjefen for Oljefondet, blir også krevende i en slik situasjon.

Dette er det Erna Solberg minst ønsker seg. Setter Øystein Olsen og styret i Norges Bank hardt mot hardt, vil hun godta at Nicolai Tangen tiltrer med de avtalene som er inngått. Da vil Erna Solberg forlange at Venstre og KrF legger ned våpnene og hun vil denge løs med storslegga mot opposisjonen.

Erna Solberg må leve med en finansminister som tar feil i en viktig sak og presses til å foreta seg noe han ikke ønsker og i månedsvis har ment at han ikke kan. Men hun vil neppe være interessert at Stortinget skal låse situasjonen. Dette kan føre til at det ikke blir en enstemmig innstilling fra Finanskomiteen i dag.

Jan Tore Sanner har mistet autoritet når han nå tvinges til å innta løpeguttposisjonen. Skal Øystein Olsen og Nicolai Tangen overleve, må Erna Solberg på banen med direkte støtte til ansettelsen. Ellerser løpet kjørt.